Cervikogen hodepine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Cervikogen hodepine (CGH), også kalt nakkehodepine, klassifiseres under pkt. 11.2.1 i ICHD-3 og hører til gruppen hodepiner som følger av lidelser i nakken (ICHD-3 pkt 11.2), ifølge gjeldende ICHD.[1] Lidelsen er av sekundær karakter og skyldes en dysfunksjon i nakken (C¹–C³), hevder Bansevicius & Salvesen (2003).[2] Det er en sjelden kronisk lidelse som helst rammer personer mellom 30 og 44 år.

Diagnosekriteriet[rediger | rediger kilde]

Diagnosekriteriet følger ICHD-3. Hodepine forårsaket av en lidelse i den cervikale delen av ryggsøylen og dens benete komponenter, skiver og/eller bløtvevselementer, vanligvis men ikke alltid ledsaget av nakkesmerter.

Treliste
  • Cervikogen hodepine
    • A. Alle hodepiner som oppfyller kriterium C.
    • B. Klinisk eller billedlig bevis(1) for en dysfunksjon eller lesjon i de cervikale halsvirvlene eller mykvevet i nakken, som er kjent for å kunne forårsake hodepine(2).
    • C. Evidens for årsakssammenhengen demonstrert av minst to av følgende:
      • 1. hodepinen har utviklet seg i tidsrelatert forhold til starten av den cervikale dysfunksjonen eller utviklingen av lesjonen
      • 2. hodepinen har blitt betydelig forbedret eller løst parallelt med forbedring eller oppløsning av den cervikale dysfunksjonen eller lesjonen
      • 3. den cervikale bevegelsen blir redusert og hodepinen blir vesentlig forverret av provoserende manøvrer
      • 4. hodepinen forsvinner etter diagnostisk blokkering av den cervikale strukturen eller dens nerveforsyning
    • D. Ikke bedre forklart med en annen ICHD-3 diagnose3;4;5

Noter[rediger | rediger kilde]

Punktene det refereres til følger ICHD-3.

  1. Avbildningsfunn i øvre cervical ryggrad er vanlige hos pasienter uten hodepine; de er antydende, men ikke faste bevis på årsakssammenheng.
  2. Svulster, brudd, infeksjoner og revmatoid artritt i den øvre cervicale ryggraden er ikke formelt validert som årsaker til hodepine, men er akseptert for å oppfylle kriterium B i enkelttilfeller. Cervikal spondylose og osteokondritt kan eller kan ikke være gyldige årsaker som oppfyller kriterium B, igjen avhengig av det enkelte tilfellet.
  3. Når cervikal myofascial smerte er årsaken, bør hodepinen trolig kodes som punkt 2. Tensjonshodepine; men i påvente av ytterligere bevis, er en alternativ diagnose punkt 11.2.5 Hodepine som tilskrives cervical myofascial smerte.
  4. Hodepine som forårsakes av øvre cervikal radikulopati har blitt postulert, og med tanke på den nå godt forståtte konvergensen mellom øvre cervikal og trigeminus nociception, er dette en logisk årsak til hodepine. I påvente av ytterligere bevis, er denne diagnosen lagt til punkt 11.2.4 Hodepine tilskrevet øvre cervikal radikulopati.
  5. Funksjoner som har en tendens til å skille punkt 11.2.1 Cervikogen hodepine fra punktene 1. Migrene og 2. Tensjonshodepine inkluderer side-låst smerte, provokasjon av typisk hodepine ved digitalt trykk på nakkemusklene og ved hodebevegelser, og posterior-til-anterior stråling av smerte. Selv om dette kan være trekk ved punky 11.2.1 Cervikogen hodepine, er de ikke unike for den, og de definerer ikke nødvendigvis årsakssammenhengene. Migrenøse trekk som kvalme, oppkast og foto- og fonofobi kan være tilstede med punkt 11.2.1 Cervikogen hodepine, men i generelt mindre grad enn i punkt 1. Migrene, og den kan i noen tilfeller skille seg fra punkt 2. Tensjonshodepine.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Hodepinen er ensidig, og legene har en klar oppfatning av at smertene har et opphav fra enten beinstrukturer eller bløtvevet i nakken. Dette kan være strukturer i skjelettet (som ryggsøylen), mellomvirvelskivene, blodårene eller nerver i nakken. Det er også antydet at inflammasjon i ryggmargshinner, nerverøtter eller perifere nerver kan være en potensiell patogenetisk faktor ved cervikogen hodepine.[2]

Cervikogen hodepine antas å referere til smerter som skyldes irritasjon forårsaket av cervikale strukturer innervert av spinalnervene C¹, C² og C³; Enhver struktur som er innervert av spinalnervene C¹–C³ kan derfor være kilden til hodepinen.

Til forskjell fra migrene, som utgjør en differensialdiagnose, sprer smerten seg bakfra og opp til issen og videre fram mot pannen eller tinningen, noe som er essensielt å legge merke til for raskt å få en diagnose. Cervikogen hodepine har gjerne også utstråling mot arm og skulder på samme side. Smerten er som regel jevn (men ikke alltid) og pasienten kan også få kjeveleddssmerter og føle nummenhet i munnen. Avhengig av hvor kraftige smertene er, kan lidelsen lett forveksles med andre hodepiner, ikke minst sterk repeterende migrene.

Cervikogen hodepine har ingen sikker prevalens i befolkning, noe som skyldes at lidelsen har hatt mange ulike definisjoner opp gjennom tiden.[2] Nyere forskning har antydet at den kan ligge omkring 1–4 % blant folk med hodepine, og den treffer omtrent likt mellom kvinner og menn (1:0,97). Undersøkelser viser at lidelsen gjerne debuterer i begynnelsen av 30-årene, men at folk i snitt er cirka 49,4 år gamle før de får en diagnose. Både migrene og spenningshodepine er differensialdiagnoser, som kan være vanskelige å skille fra denne lidelsen, i noen grad også klasehodepine. Det er derfor trolig at enkelte personer med vanskelig migrene kan ha cervikogen hodepine.

Behandlingen[rediger | rediger kilde]

Medikamentell behandling gir liten eller ingen effekt på denne hodepineformen. Forskning har derimot vist at manuelle behandlingsformer som kiropraktikk og fysioterapi (manuellterapi, psykomotorisk fysioterapi) kan være effektivt for cervikogen hodepine.[3] Dette har også en klar sammenheng med at opphavet til hodepinen trolig stammer fra lokale strukturer i nakkeregionen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Arnold, M. (2018). Headache Classification Committee of the International Headache Society (IHS) The International Classification of Headache Disorders, 3rd edition. Cephalalgia, 38(1), 1-211. DOI: 10.1177/0333102417738202 PMID 29368949.
  2. ^ a b c Dalius Bansevicius, Rolf Salvesen (2003) Cervikogen hodepine. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 2701-4
  3. ^ Chaibi A, Russel MB. (2012) Manual therapies for cervicogenic headache. a systematic review. J Headache Pain, 2012 Jul;13(5):351-9. DOI: 10.1007/s10194-012-0436-7 PMCID: PMC3381059 PMID: 22460941