Sphiximorpha

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sphiximorpha
Nomenklatur
Sphiximorpha
Rondani, 1850
Hører til
Eristalinae, blomsterfluer,
Aschiza,
fluer
Økologi
Antall arter: ca. 70, 5-7 i Europa, én i Norden
Habitat: Gammel løvskog. Larvene i sevjeutfloder
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i

Sphiximorpha er en slekt av fluer som tilhører familien blomsterfluer (Syrphidae). Det er kjent vel 70 arter, fem av dem er funnet i Europa, men ingen er funnet i Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Middelsstore (12–14 mm), slanke blomsterfluer, svarte med smale, gule eller rødlige tverrbånd. De ligner mye på enkelte vepser. De kan ikke forveksles med andre blomsterfluer enn den beslektede slekten Ceriana, derimot er de overflatisk ganske like på visse vepsefluer (Conopidae) av slektene Conops og Physocephala. Den arten som er funnet i Norden er til forveksling lik Ceriana conopsoides bortsett fra at antennen ikke sitter på en stilk. De egentlige antennenleddene er noe lengre enn hos C. conopsoides slik at den tilsynelatende antennelengden blir omtrent lik. Antennen er ganske lang, antennebørsten er ganske kort og sitter i spissen av det tredje leddet. Ansiktet er helt flatt, gult med svart midtstripe, svart på sidene. Fasettøynene er nakne, hos hannen møtes de såvidt i pannen. Bakhodet er gult. Thorax er matt svart, skuldrene og hele eller deler av scutellum er gule. Beina er svarte og gule, baklårene litt fortykket, bakleggene krumme. Vingene er brune i den fremre delen, melkehvite i den bakre. Mange arter har en tydelig "vepsetalje" ved at de fremste bakkroppsleddene er ganske smale, men dette er ikke påfallende hos den arten som forekom i Norden. Bakkroppen er lang og sylindrisk, svart med tre smale, gule tverrbånd.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larvene utvikler seg i sevjeutfloder fra sår på ulike løvtrær. De fleste funn av disse fluene i Nord-Europa er gjort ved slike sår. De voksne fluene holder seg mest høyt oppe i trærne og blir sjelden observert eller fanget. De kommer likevel av og til ned for å besøke blomster. De voksne er aktive på forsommeren.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Slekten er spredt over hele verden med flest arter i Sør-Amerika og Afrika. I Europa forekommer det minst fem arter, men bare én i Nord-Europa. Sphiximorpha subsessilis er funnet én gang i Uppsala i Sverige og noen ganger i Sør-Finland. Det nyeste nordiske funnet er imidlertid så langt tilbake som 1963, så det er mulig at arten er utdødd i Norden.

Systematisk inndeling med norske arter[rediger | rediger kilde]

Treliste

Kilder og litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bartsch, Hans; Binkiewicz, Elizabeth; Nasibov, Erik; Nordin, Anna; Rådén, Anders & Östman Torbjörn. 2009. Tvåvingar: Blomflugor. Diptera: Syrphidae: Eristalinae, Microdontinae. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. CF. 478 sider. ISBN 978-91-88506-70-2
  • Nielsen, Tore R. 1999. Check-list and distribution maps of Norwegian hoverflies with description of Platycheirus laskai nov. sp. (Diptera, Syrphidae). NINA Fagrapport 035. Norsk institutt for naturforskning.
  • Nielsen, Tore R. Syrphidae checklist - Norway. www.syrphidae.com/checklist.php Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine. - Sjekkliste over norske arter.
  • Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
  • Thompson, F.C. og Rotheray, G. 1998. Family Syrphidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 81-139. Science Herald, Budapest.
  • Torp, E. 1994. Danmarks svirrefluer (Diptera: Syrphidae). Apollo Books, Stenstrup.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]