Sphinditeles

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sphinditeles
Nomenklatur
Sphinditeles
Broun, 1881
Synonymi
Mesanobium Sharp, 1882
Populærnavn
borebiller[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
OverfamilieBore- og hettebiller
Økologi
Antall arter: 7
Habitat: terrestrisk, i død ved og lagrede matvarer
Utbredelse: New Zealand
Inndelt i

Sphinditeles er en slekt av vedborende borebiller.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Middelsstore, avlange, mørke biller med sylindrisk kroppsform, gjerne forholdsvis store til borebiller å være. Hodet er lite og noe nedoverbøyd, fasettøynene runde. Antennene er tynne og trådformede. De består av 11 ledd. Brystskjoldet (pronotum) er forjoldsvis lite, nesten kvadratisk sett ovenfra, omtrent så bredt som hodet og betyudelig smalere enn de jevnbrede dekkvingene.

Larvene er korte og trinne, gjerne mer eller mindre hårete.

Levevis[rediger | rediger kilde]

De fleste av borebillene lever utendørs og borer i død ved. De har mikroorganismer som hjelper dem å fordøye veden. En del arter har tilpasset seg å angripe bygningstømmer og møbler, og "markhull" i treverk stammer oftest fra disse billene. De er i stand til å angripe ganske tørt og hardt treverk. Disse artene liker gjerne å ha det varmt og man finner ofte at skadene er konsentrert til varme steder, for eksempel langs varmtvannsrør. Hos noen arter kommuniserer billene ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en hørbar tikking og har gitt opphav til navn som dødningeur og veggesmeder.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Slekten lever på New Zealand.


Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. oktober 2020. Besøkt 2. oktober 2020. 


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]