Spastica

Spastica
	Nomenklatur
	Spastica; Lacordaire, 1859
	Populærnavn
	plasterbiller;
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Biller
Overfamilie	Tenebrionoidea
Familie	Plasterbiller
	Økologi
Antall arter:	19
Habitat:	terrestrisk, helst på varme steder
Utbredelse:	tropiske
	Inndelt i

Spastica er en slekt av plasterbiller.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Middelsstore, avlange, brunrøde til brunsvarte plasterbiller, hode og forkropp kan ha noe metallglans. Hodet er forholdsvis stort, nesten firkantet, med middelsstore fasettøyne, antennene er nokså korte til nokså lange, kan være trådformede, sagtakkede eller kamformede. Pronotum er nokså lite, neppe bredere enn hodet, dekkvingene er betydelig bredere og jevnbrede.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larvene utvikler seg som rovdyr på egg av bier, veps eller gresshopper, mens de voksne billene er planteetere. Oljebillene er godt beskyttet av sitt kjemiske forsvar og prøver ikke å gjemme seg vekk eller stikke av. Siden de også gjerne er tunge av egg, virker disse billene trege. Blir billene irritert, skiller de ut et sterkt luktende, oljeaktig sekret, blant annet mellom leddene i beina. Dette inneholder cantharidin og andre stoffer, og vil, om det kommer i kontakt med huden, forårsake blemmer eller åpne sår. Om det svelges, kan det være dødelig for et mindre dyr. Billene beskytter også eggene sine med giftstoffer. Oljebillene er gjerne fargerike, i gult, rødt og svart, eller metalliske. Disse fargene signaliserer at billene er giftige eller usmakelige (aposematisme). Noen arter av plasterbiller kan gjøre skade på jordbruksvekster, blant annet hirse.