Spörers lov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Spörers lov forutsier variasjoner i solflekkenes breddegraden under en solflekksyklus.[1] Den ble oppdaget av den engelske astronomen Richard Christopher Carrington rundt 1861.[trenger referanse] Carringtons verk ble videreutviklet av den tyske astronomen Gustav Spörer.

Ved starten av en solflekksyklus synes solflekker å oppstå ved breddegrader på 30° til 45° på solens overflaten. Når syklusen utvikler seg synes solflekkene å dukke opp ved lavere og lavere breddegrader helt til når et gjennomsnitt på 15° ved solmaksimum. Den gjennomsnittlige breddegraden for solflekker fotsetter å bevege seg nedover, ned til ca. 7°, og når de gamle solflekkene blekner dukker solflekker fra den nye syklusen frem ved høye breddegrader.[trenger referanse]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hopkins, Jeanne (1980). Glossary of astronomy and astrophysics. Chicago: University of Chicago Press. ISBN 0-226-35171-8. 
astronomistubbDenne astronomirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.