Soufanieh
| Soufanieh | |||
|---|---|---|---|
| Status | Bydel | ||
| Høyde o.h. | 690 meter | ||
 Soufanieh 33°30′59″N 36°19′05″Ø | |||
Soufanieh (arabisk: الصوﻓﺎﻧﯾﺔ, aṣ-Ṣūfāniyya) er en kristen bydel i den syriske hovedstaden Damaskus. Den ligger nordøst for Gamlebyen.[1]
Religion[rediger | rediger kilde]
Mariaåpenbaring[rediger | rediger kilde]
Siden 27. november 1982 tales det i Soufaniah om angivelige åpenbaringer av Jomfru Maria.[2] Familien Nazzours ikoner sies å gråte olivenolje,[3] Myrna Nazzour går sårmerker og budskap fra Maria og Jesus Christus. Hovedtemaet er enhet mellom Vstens og Østens kristne og at utenverdenens kristne ikke må glemme sine ofte undertrykte brødre i øst.[4] Myrna Nazzour er selv melkittisk gresk-katolikk, mens hennes ektemann er gresk-ortodoks.
Familien Nazzour er blitt et pilewgrimsmål og en Maria-helligdom, og oppsøkes av både kristne og muslimer. En offisiell attestering og anerkjennelse foreligger ikke, men transkripsjonene fra 1982 til 1987 fikk kirkelig trykketillatelse.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Kart over Soufanieh.». Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 19. oktober 2019.
- ^ Sbalchiero i: Laurentin/ Sbalchiero (2007), p. 1093–1097.
- ^ Zahlaoui in Sbalchiero (2002), p. 739.
- ^ Sbalchiero i Laurentin/ Sbalchiero (2007), p. 1095.
- ^ Nihil Obstat
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Elias Zahlaoui: Soufanieh. i: Patrick Sbalchiero (Hrsg.): Dictionnaire des miracles et de l'extraordinare chrétiens. Paris, 2002: Fayard.
- Patrick Sbalchiero: Damas/Soufanieh. - in: René Laurentin/Patrick Sbalchiero: Dictionaire des "apparitions" de la Vierge Marie. Paris, 2007: Fayard.
- Johannes M. Touw: Öl-Materialisationen und Stigmen in Soufanieh (Damaskus). - in: Andreas Resch: Paranormologie und Religion. Innsbruck, 1997: Resch. pp. 251–321.
- Robert J. Fox: Light from the East – Miracles of Our Lady of Soufanieh. 2002.
- Michael Hesemann: Stigmata. Sie tragen die Wundmale Christi, Güllesheim 2006
- Andreas Resch: Myrna. Die Ereignisse von Sufanieh, Innsbruck, 2008.