Solhaug skole (Bergen)
| Solhaug skole | |||
|---|---|---|---|
 Solhaug skole, 2008 | |||
| Land | Norge | ||
| Org.nummer | 873924802 | ||
| Kommune | Bergen kommune | ||
| Beliggenhet | |||
 Solhaug skole 60°21′54″N 5°20′52″Ø | |||
Solhaug skole var en skole i Bergen, opprettet i 1922. Fra 1922 var den en barneskole, eller såkalt «småskole», med elever fra 1. til 3. trinn og et fjerde kun for jenter. Etter 1939 ble skolen reorganisert til hjelpeskole for skolesvake, og fra 1977 spesialskole for barn med adferdsvansker. Skolen ble lagt ned i 2003. Høsten 2004 startet daVinci Montessoriskole drift i bygningen. Eiendommen har i dag adresse Jacob Aallsvei 26.
Historie[rediger | rediger kilde]
Bygningen[rediger | rediger kilde]
Bygningen er opprinnelig en vakker og staselig trevilla fra 1899, og ligger på toppen av en høyde i Inndalen. Statsråd Gerdt Meyer Bruun fikk boligen reist mens han oppholdt seg i England. Det fortelles at han fikk bygningstegninger sendt fra London til byggmesteren i Bergen. Denne mistok alen for meter, og bygget ble betraktelig større enn det var tenkt.Trebygningen har to runde tårn på forsiden. I første etasje på innsiden av bygningen fantes en stor hall med vinterhage. Rundt denne var det seks gode rom.
Lea Hall[rediger | rediger kilde]
I 1915 kjøpte den suksessrike unge skipsmegleren Erik Grant Lea eiendommen fra Brun. Selve huset kalte han Lea Hall. Tomten var på omtrent 150 dekar, men Lea overlot over 100 dekar fra Finnbergåsen og ned mot Solheimsvannet til Bergen kommune. På de resterende 45 dekar anla han Leaparken, som senere ble Solhaug park. Til bygningen hører en gartnerbolig og en låve.
I 1920 kom krakket, og Grant Lea ble ruinert. Bergen kommune kjøpte eiendommen for 250.000 kroner. Planen var å gjøre villaen tilgjengelig for Kirke- og undervisningsdepartementet for den første lærerskole i landet. Men denne ble lagt til Trondheim. Villaen ble derfor omgjort til skole.
Småskolen[rediger | rediger kilde]
Solhaug skole startet med elever fra 1. til 4. trinn i 1922. Rommene i første etasje ble benyttet til klasserom og ett lærerrom, mens vinterhagen ble omgjort til gymnastikksal. Lærerne var alle kvinner, og fru Børseth Fossmark var bestyrer. En av lærerinnene, Johanne Grieg Cederblad, søster av Nordahl Grieg, skrev sine erindringer fra denne tiden i boken ”Barn”. Elevene ble etter fjerde klasse overført til Ny-Krohnborg skole, og til Fridalen skole da den stod klar.
Våren 1939 gikk de siste barneskoleelevene ut av småskolen på Solhaug.
Hjelpeskolen[rediger | rediger kilde]
Ifølge folkeskolelovene av 1936 og innføring av Normalplanen i 1939 startet et prosjekt med formål å skille ut de svakeste elevene fra den såkalte «Enhetsskolen», som skulle være for såkalt normale elever. Tidligere hadde man ordnet saken ved å opprette særklasser innen den enkelte skole. Det ble nå etablert hjelpeskoler og hjelpeklasser for de svake elevene, som et eget skoleslag mellom den såkalte åndssvakeskolen og normalskolen. Det skulle dermed være egnet for de normale elevene, som av ulike årsaker hadde spesielle lærevansker. I Bergen ville man legge skolen til vakre omgivelser utenfor byen, og valget falt på Solhaug skole. Høsten 1939 ble det satt opp 6 hjelpeklasser ved Solhaug skole. Det fantes også hjelpeklasser ved Krohnengen skole og på Lungegården skole for den høyere skolen, men Solhaug skole var den eneste med kun denne typen elever. Lærer Andreas Barstad skulle være tilsynslærer ved skolen. Hensikten med å plassere alle elevene i en egen skole var å forhindre mobbing, og gi mulighet for tilpasset undervisning i det tempo eleven trengte. Elevene ble evaluert ut fra sine forutsetninger, med enkelte tilføyelser på vitnemålet. De fleste elevene klarte seg godt i ettertid. Dessverre ble Solhaug skole beslaglagt av tyskerne under krigen, og elevene flyttet til Fridalen skole. Men allerede 15. mai 1945 startet undervisningen opp igjen, etter midlertidig opphold andre steder i byen.
I første etasje hadde man klasserom og lærerværelse som tidligere. I andre etasje ble et stort rom disponert til håndarbeid- og undervisningsrom, mens et mindre rom ble skolekjøkken. Under skråtakene ble det også plass til et kummerlig sted for sløyd. I det ene tårnrommet var det legerom og i det andre materialrom. I 1946 var det 11 klasser på skolen. I 1953 var elevtallet 178, fordelt på 13 klasser. Samme år ble Lars Hauge, med erfaring fra Kalmarhagen skole for evneveike, ansatt som overlærer. Han fikk i oppgave å bedre undervisningsforholdene. Klassetallet holdt seg på samme nivå fram til 1963. Da var det samme antall hjelpeklasser på Krohnengen skole. Omleggingen av hjelpeundervisning på 60-tallet gjorde at elevtallet på hjelpeskolene sank. Hjelpeklasser ble til hjelpegrupper. I 1970 var det kun 72 elever tilbake på Solhaug skole, og i 1975, 27 elever. I 1977 ble Solhaug skole avviklet som hjelpeskole og fikk i stedet status som spesialskole for barn med adferdsvansker.
Spesialskole[rediger | rediger kilde]
I 1977 ble Solhaug skole spesialskole for barn med adferdsvansker. Margrethe Rommetveit fungerte som rektor, og fra 1981 var Ragnar Tvinnereim rektor. Fra 1985 var Ivar Ukvitne rektor. Solhaug skole var da en kommunal skole med plass til fra 12–16 elever med adferdsvansker, fortrinnsvis fra 7. til 9. trinn. Skolen hadde da ti ansatte, hvorav seks i pedagogiske stillinger. Elevene var kontinuerlig i vurdering om tilbakeføring til den skolen de soknet til, og de fleste tok eksamener her. Det var også mulig å ta grunnskoleeksamen ved spesialskolen.
Arkivet[rediger | rediger kilde]
Arkivet etter Solhaug finnes ved Bergen byarkiv. Solhaug skole ble først etablert i 1923, men arkivet inneholder materiale fra 1895–1981. Det eldste materialet er fra Lungegården, Fortunen og Krohnengen skoler, som hadde hjelpeklasser. I arkivet finnes møtebøker etter lærerråd fra 1895–1980, etter Solhaug skoles vel (foreldreforening) 1954–1981, og etter Samarbeidsutvalget 1925–1973. Her finnes også saks- og korrespondansearkiv fra årene 1923–1982. Informasjon om elevene som gikk på skolen finnes i registre og elevmapper, klasselister og dagbøker, samt eksamen- og vitnemålsprotokoller. Sistnevnte kan også finnes i arkiver etter den skolen eleven egentlig hørte til.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Reidar Svege Toresen: Solhaug skole – skolen i parken. En historisk versikt. Bergen 1990.