Sofie Bonnevie
| Sofie Bonnevie | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Sofie Elisabeth Strömer 7. mai 1853  Uleåborg | ||
| Død | 6. mai 1944 (90 år) Bergen | ||
| Beskjeftigelse | Sanger, barnebokforfatter, sangpedagog | ||
| Barn | Henry Bonnevie | ||
| Nasjonalitet | Finland | ||
Sofie Elisabeth Bonnevie (1853–1944) var en finsk sanger (alt), sangpedagog og barnebokforfatter. Hun gjorde sangkarrière både i Finland og Norge.
Familie
[rediger | rediger kilde]Hun var datter av gullsmed Metrus Strømer og Emilia Charlotta Carlson, og søster av Emmy Achté.
Sanger
[rediger | rediger kilde]Sofie Bonnevie studerte i Helsingfors og ble deretter engasjert ved Kaarlo Bergboms Finska opera. Her sang hun flere roller, som Acuzena i Troubaduren av Verdi, Adalgina i Norma av Bellini, lady Pamela i operaen Fra Diavolo av Aubert og Ännchen i Jegerbruden av Carl Maria von Weber.[1]
I 1875 giftet hun seg med den norske ingeniøren Donald Campbell Mackey Bonnevie, og flyttet til Norge. Hun virket som sangpedagog i Kristiania[2], og senere som sykegymnast. Sofie Bonnevie etablerte seg som en av sin samtids fremste sangsolister i Norge.
Forfatter
[rediger | rediger kilde]Hun skrev én barnebok, Ingrid og hennes skyddslingar (Helsingfors, 1915), med tegninger av Harry Bonnevie.[3][4][1][5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Cappelens musikkleksikon. Oslo: Cappelen. ISBN 8202036909.
- ^ Annonse. Aftenposten. 5. mars 1879. «Sofie Bonnevie, født Strømer, modtager elever i sang. Munkedamsveien 42.»
- ^ «Sofie Bonnevie». db.brosttoner.fi. Brösttoner. Besøkt 19. mai 2021. «Sofie Bonnevie tillhör de bortglömda barnboksförfattarna från början av 1900-talet. Hennes första och enda bok, Ingrid och hennes skyddslingar, utkom 1915 och fick ett positivt mottagande i pressen. Det är en vardagsnära berättelse om en liten flicka som tar olika djur under sitt beskydd.»
- ^ Benestad, Finn (1929-2012) (1990). Johan Svendsen: mennesket og kunstneren. Moestue Bøker. s. 161. ISBN 8203161499.
- ^ «110 (Svenskt författarlexikon / 1. 1900-1940 A-Ö)». runeberg.org (på svensk). Besøkt 1. november 2017.