Slottet (roman)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slottet
orig. Das Schloss
Forfatter(e)Franz Kafka
SpråkTysk
Tilblivelse1922
SjangerFilosofisk fiksjon, dystopisk fiksjon
Utgitt1926

Originalutgaven fra 1926

Slottet (tysk originaltittel Das Schloss) er en av Franz Kafkas tre ufullendte romaner, som i likhet med Den forsvunnede (mest kjent som Amerika) og Prosessen, ble gitt ut posthumt. Kafka begynte på Slottet i 1922, men ga opp forsøkene på å ferdigstille den allerede samme år. Den første utgaven ble gitt ut på Kurt Wolff Verlag i München av Kafkas venn Max Brod i 1926. Boka følger landmåleren K. sin håpløse kamp for anerkjennelse av sin profesjonelle og private eksistens i møtet med det byråkratiske og uforståelige Slottet og dets representanter. Verket mangler i stor grad fremgangen i et klassisk plot, og slutter like brått som den begynner.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Kafka begynte å skrivet Slottet på kvelden den 27. januar 1922, dagen etter han ankom fjellbyen Spindlermühle i dagens Tsjekkia. Et bilde tatt ved hans ankomst viser Kafka i en hesteslede i et snødekt landskap som kan gi assosiasjoner til stemningen i Slottet. Kafka skrev da også opprinnelig de første kapitlene i førsteperson, før han på et punkt senere endret de til å handle om tredjepersonen K.[1]

Handling[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen av boka ankommer hovedpersonen K. en landsby ved foten av et slott en kald vinterkveld. Han tar inn på et vertshus, men blir snart vekket av en representant fra Slottet som vil vite om han har tillatelse til å oppholde seg i landsbyen, hvorpå K. forklarer at han er en landmåler Slottet har bestilt. K. får vite at hans kontaktperson ved Slottet er en embetsmann ved navn Klamm, som han forgjeves prøver å komme i kontakt med. Innbyggerne virker distanserte og mistroiske, og K. strever med å navigere seg i det noe absurde universet.

En dag kommer det til et møte med landsbyforstanderen, som skal gi K. et lite innblikk i kaoset som preger det rigide byråkratiet som hersker i Slottet og landsbyen. Tilkallingen av K. skal vise seg å stamme fra et feilskrevet brev mange år tilbake. Siden det dermed ikke er landmålerarbeid å tilby K., blir han i stedet tilbydt arbeid som vaktmester ved en skole i landsbyen. K. tar imot jobben, til tross for at han må bo på skolens gymsal, og vikles mer og mer inn i landsbyens intriger. Og jo mer tid som går, jo fjernere virker Slottet å være.

Tolkning[rediger | rediger kilde]

Som andre av Kafkas verk, handler også Slottet i stor grad om menneskelig fremmedgjøring og absurd byråkrati. Men romanen handler også om den håpløse streben etter et uoppnåelig mål, og dette har også blitt tolket som et verk om menneskers søken etter frelse. At det tyske ordet Schloss betyr både slottet og låset er bare det mest åpenbare eksempelet på de gåtefulle mangetydigheter som preger romanen.

Oversettelse til norsk[rediger | rediger kilde]

Slottet kom ut første gang på norsk i 1950, i oversettelse av Carl Fredrik Engelstad. Denne oversettelsen har siden kommet ut i mange nyopplag.

Filmatisering[rediger | rediger kilde]

Den ble filmatisert for østerriksk fjernsyn i 1997 av Michael Haneke med Ulrich Mühe i hovedrollen som K.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Eric Ormsby (november 1998). «Franz Kafka & the trip to Spindelmühle». The New Criterion.