Slettdekker

Slettdekker er et skip med et eget dekksarrangement eller et lokalskip av type dampskip eller hjuldamper fra 1800-tallet og 1900-tallet i Norge og andre land. Dekksarrangementet på denne typen er beskrevet som ett gjennomgående, ubrutt dekk fra baug til hekk, som også er hoveddekket med stort fribord over vannlinjen.

De fleste dampskipene som kom til Norge var av denne typen ettersom denne typen hadde stor nok sjødyktighet for ferd langs den norske kysten som kunne være krevende for fartøyer. Behovet for større drivkraft på dampskipene gjorde det nødvendig å flytte maskinrommet ned i skroget, og hoveddekket måtte heves for fri passasje fra baug til hekk. De første slettdekkerne hadde ikke dekkshus, men oppbygg av lett konstruksjon som kom til etter hvert som mastene for seilføring med tiden ble fjernet.

Med tiden kom propelldrift, og større varianter av skipstypen som gjorde det mulig å ha større overbygg oppå hoveddekket som hadde nedganger til hver av de atskilte seksjonene i skroget, og det ble vanlig med lasterom foran og bak maskinrommet.

De fleste slettdekkerne fra 1900-tallet som også var lokalbåter på de norske fjordene, hadde fått styrehus midtskips og et promenadedekk ovenpå dekkshuset akterut på skipet. Promenadedekket var meget populært blant turister, og på folketunge var dette dekket omtalt som «korga» på Vestlandet.

I mellomkrigstiden var denne typen bygd som motorfartøy til lokalfart, turistruter og ferjeruter på Vestlandet, som et komfortabelt fartøy for passasjertransport var det mulig å ha lukeåpninger med dekorerte glass som slapp ned dagslys til oppholdsrommene under hoveddekket.