Slektskap (samfunnsvitenskap)
Slektskap er innen samfunnsvitenskapene et markert forskningsfelt hvor studieobjektet er hvordan personer danner grupper basert på slektskapsbånd. Slektskapsstudier har vært særlig utviklet innen sosialantropologi hvor kartlegging av sosiale slektskapssystemer har vært viktig for å forstå hvordan statsløse folkegrupper organiserer sosialt liv og hvordan deres samfunn er utformet og blir reprodusert.[1] Slektskapsstudier har også vært interessant for nærliggende fagdisipliner som sosiologi, etnologi og historie hvor slektskapsdata kan inngå i studier av sosial status, klasse, sosial mobilitet, arv, historiske endringer og moderniseringsprosesser.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Det var Lewis Henry Morgan som la grunnlaget for utviklingen av sosialvitenskapelige slektskapsstudier gjennom hans arbeider blant irokesere i nordlige New York. Morgan oppdaget at irokesere sine egne slektskapstermer som «far», «bror» og «søster» ikke alltid gjenspeilte biologiske relasjoner, og dette ble utgangspunktet for skillet mellom klassifikatoriske og deskriptive (biologiske) slektskapsterminologier. Antropologer begynte å registrere flere og flere tilfeller av slektskapssystemer som ikke reflekterte de biologiske relasjonene mellom personer. Gjennom sammenlikning med andre folkegrupper lanserte Morgan en hypotese om at sosiale grupper med klassifikatoriske slektskapssystemer hadde på et tidligere evolusjonært samfunnsstadium ikke hatt mulighet til å vite detaljene rundt biologisk opphav ettersom monogame ekteskapsinstitusjoner ikke fantes. Dette mente Morgan var fordi visshet om biologisk opphav var av liten betydning for folkeslag uten store materielle verdier, eiendom eller sosiale titler som skulle foredles eller deles intergenerasjonelt gjennom arv. I samfunn hvor det var vanskelig å vite med sikkert hvem ens genetiske far var, ville flere menn i gruppen fremtre som «far» og flere jevnaldrende personer ble klassifisert som søsken for å forhindre forekomsten av incest.[2] På bakgrunn av denne hypotesen lanserte Morgan det komparative studiet av slektskapssystemer.
På 1950 og 1960-tallet ble studiet av slektskap dominerende i sosialantropologien og flere konkurrerende teorier om opprinnelsen og funksjonen til slektskap ble utviklet. Særlig ble fagfeltet delt i leirene rundt ætteteorien til E. E. Evans-Pritchard og allianseteorien til Claude Lévi-Strauss. Disse tilnærmingene ble senere utfordret av Edmund Leach, David Schneider og Marilyn Strathern.[3]
Incesttabu[rediger | rediger kilde]
Til grunn for dominerende syn på sosiale og kulturelle organiseringer av slektskap ligger biologisk reproduksjon og incesttabuet. Forbudet mot seksuell omgang med nær familie ble fremholdt av tidlige antropologer og biologer som en universell mekanisme som forhindret genetisk blanding og sikret gruppers langsiktige reproduksjon og levedyktighet. Antropologer registrerte også hvordan seksuell reproduksjon i selv de "enkleste" samfunn kunne være nøye regulert gjennom ekteskapspraksiser og dermed ikke et rent biologisk og reproduktivt anliggende ettersom paring ikke forekom tilfeldig og at ikke alle potensielle sexpartnere var tillatte for hverandre.[4] Tilstedeværelsen av incesttabuer forklarte slik ikke årsakene, mangfoldet eller det sosiale overskuddet slike forbud som går utover biologiske incestprinsipper produserer i forskjellige systemer. Slektskap utgjør derfor differensierte og sosialt betingede sett av forbud og intensiver som strukturerer menneskelig forplantning.[4]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Olaf H. Smedal, «Blod, sæd, moral og teknologi: Hva slektskap brukes til», i Mellom himmel og jord: Tradisjoner og tendenser i sosialantropologien, Finn Sivert Nielsen og Olaf H. Smedal (red.). Fagbokforlaget, Bergen (2000), side 115-159
- ^ Olaf H. Smedal, «Blod, sæd, moral og teknologi: Hva slektskap brukes til», i Mellom himmel og jord: Tradisjoner og tendenser i sosialantropologien, Finn Sivert Nielsen og Olaf H. Smedal (red.). Fagbokforlaget, Bergen (2000), side 115-159
- ^ Olaf H. Smedal, «Blod, sæd, moral og teknologi: Hva slektskap brukes til», i Mellom himmel og jord: Tradisjoner og tendenser i sosialantropologien, Finn Sivert Nielsen og Olaf H. Smedal (red.). Fagbokforlaget, Bergen (2000), side 115-159
- ^ a b Holy, Ladislav (1996). Anthropological Perspectives on Kinship. London: Pluto Press. s. 124. ISBN 0745309178.