Slaget ved Tomaszów Lubelski

Slaget ved Tomaszów Lubelski
Konflikt: Felttoget i Polen, andre verdenskrig
Dato 17. september - 26. september 1939 Sted Nær Tomaszów Lubelski, Polen Resultat Tysk seier
Stridende parter
Polen	Tyskland
Kommandanter og ledere
Antoni Szylling Tadeusz Piskor	Ukjent
Styrker
Armé Kraków Armé Lublin	Ukjent
Tap
Ukjent	Ukjent

Slaget ved Tomaszów Lubelski fant sted i nærheten av byen Tomaszów Lubelski mellom 17. og 26. september 1939, i innledningsfasen av andre verdenskrig. Det var det nest største slaget under invasjonen av Polen (slaget ved Bzura var det største) og var også det største slaget i felttoget med tanke på kamper mellom stridsvogner. Det resulterte i ødeleggelsen av de polske styrkene.

Slagets gang

Slaget kan bli delt inn i to faser:

• Fase 1 (også kjent som det første slaget ved Tomaszów Lubelski) – Polske styrkers forsøk på å bryte gjennom tyske posisjoner ved Tomaszów (17. – 20. september)
• Fase 2 (også kjent som det andre slaget ved Tomaszów Lubelski) – Gjenværende polske styrkers forsøk på å bryte gjennom tyske styrker mot sør, med polsk kapitulasjon som resultat (21. september – 26. september)

I det første slaget prøvde polske styrker av Armé Lublin og Armé Kraków under lederskap av general Tadeusz Piskor å bryte gjennom de tyske posisjonene rundt Tomaszów, i retning det rumenske brohodet. De polske styrkene inkluderte på den tid en av Polens største pansrede enheter, Warszawas pansrede og motoriserte brigade. Denne fasen endte med kapitulasjon av Armé Lublin den 20. september.

Den andre fasen involverte enheter fra den såkalte Nordre Fronten – gjenværende elementer av Armé Lublin, Armé Modlin og de operasjonelle gruppene Wyszków, Narew and Anders kavalari under ledelse av general Emil Krukowicz-Przedrzymirski og general Stefan Dąb-Biernacki. Som i det første slaget prøvde disse polske styrkene å bryte gjennom tyske posisjoner, men denne gangen mot sør. Det var bare kavaleristyrkene til general Władysław Anders som lyktes; de fleste gjenværende polske styrker klarte ikke å bryte gjennom og måtte kapitulere rundt 26. september.