Slaget ved Tomaszów Lubelski

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget ved Tomaszów Lubelski
Konflikt: Felttoget i Polen,
andre verdenskrig
Dato 17. september - 26. september 1939
Sted Nær Tomaszów Lubelski, Polen
Resultat Tysk seier
Stridende parter
Polen Polen Det tredje riket Tyskland
Kommandanter og ledere
Polen Antoni Szylling
Polen Tadeusz Piskor
Ukjent
Styrker
Armé Kraków
Armé Lublin
Ukjent
Tap
Ukjent Ukjent

Slaget ved Tomaszów Lubelski fant sted i nærheten av byen Tomaszów Lubelski mellom 17. og 26. september 1939, i innledningsfasen av andre verdenskrig. Det var det nest største slaget[1] under invasjonen av Polen (slaget ved Bzura var det største) og var også det største slaget i felttoget med tanke på kamper mellom stridsvogner.[2] Det resulterte i ødeleggelsen av de polske styrkene.

Slagets gang[rediger | rediger kilde]

Slaget kan bli delt inn i to faser:

  • Fase 1 (også kjent som det første slaget ved Tomaszów Lubelski) – Polske styrkers forsøk på å bryte gjennom tyske posisjoner ved Tomaszów (17. – 20. september)
  • Fase 2 (også kjent som det andre slaget ved Tomaszów Lubelski) – Gjenværende polske styrkers forsøk på å bryte gjennom tyske styrker mot sør, med polsk kapitulasjon som resultat (21. september – 26. september)

I det første slaget prøvde polske styrker av Armé Lublin og Armé Kraków under lederskap av general Tadeusz Piskor å bryte gjennom de tyske posisjonene rundt Tomaszów, i retning det rumenske brohodet. De polske styrkene inkluderte på den tid en av Polens største pansrede enheter, Warszawas pansrede og motoriserte brigade. Denne fasen endte med kapitulasjon av Armé Lublin den 20. september.

Den andre fasen involverte enheter fra den såkalte Nordre Fronten – gjenværende elementer av Armé Lublin, Armé Modlin og de operasjonelle gruppene Wyszków, Narew and Anders kavalari under ledelse av general Emil Krukowicz-Przedrzymirski og general Stefan Dąb-Biernacki. Som i det første slaget prøvde disse polske styrkene å bryte gjennom tyske posisjoner, men denne gangen mot sør. Det var bare kavaleristyrkene til general Władysław Anders som lyktes; de fleste gjenværende polske styrker klarte ikke å bryte gjennom og måtte kapitulere rundt 26. september.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Vickers Mk. E light tank in the Polish service. Private Land Army Research Institute. Sist besøkt: 11. mars 2007
  2. ^ Steven J. Zaloga, The Polish Army, 1939-45, Osprey Publishing, 1982, ISBN 0850454174, Google Print, s.11