Slaget ved Lauffeld

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Slaget ved Lauffeld, også kalt Slaget ved Lafelt, Slaget ved Maastricht eller Slaget ved Val, fant sted 2. juli 1747 under den franske invasjonen av Nederland i Den østerrikske arvefølgekrigen.[1] Moritz av Sachsen (eller Marskalk Saxe) kommanderte de franske styrkene mot den pragmatiske arméen som var en samlet styrke av briter og hanoveranere under Hertugen av Cumberland, og De forente Nederlandene, kommanderte av fyrsten av Orange, ved Lauffeld (eller Lafelt, i dag en del av Riemst), like vest for Maastricht. Cumberland rykte fraem for å slå en avdeling av den franske arméen kommandert av fyrsten av Clermont som Saxe hadde sendt for å lokke den pragmatiske arméen i bevegelse. Saxe marsjerte så med hovedstyrken til slagmarken han hadde sett seg ut for å utmanøvrere dem.

Slaget[rediger | rediger kilde]

Cumberland sto nå imot hele den franske armeen, men gjorde sakene verre ved å ignorere General Ligonier[2] sitt råd om å okkupere og forskanse seg langs en linje av landsbyer foran den allierte armeen. Nok en gang, som i slaget ved Roucoux, nekte austerrikarane på høyreflanken å gå til angrep på den franske, åpne venstreflanken. Landsbyene skiftet hender flere ganger før Saxe fikk overtaket. En stor fransk kolonne drev ti tusen britiske og hessiske soldater ut av og rundt landsbyen Lauffeld en siste gang.

Cumberland omorganiserte styrkene sine for et nederlandsk og britisk motåtak, men det nederlandske kavaleriet ble slått av et åtak fra franske karabinierer og flyktete fra det franske kavaleriet som så drev infanteriet bak de i uorden. Det franske kavaleriet brøt gjennom sentret i den allierte linjen.[3] Den franske generalen vendte seg så mot den allierte venstreflanken og truet og utslette det britiske infanteriet. General Ligonier førte så på eget initiativ kavaleriet sitt i åtak som kunne redde den allierte armeen. Dette var det største kavaleriet i hele krigen med over 15 000 ryttere. Ligonier ble fanget mens han dekket tilbaketrekkingenp til de allierte under et siste angre[4]

Ettervirkning[rediger | rediger kilde]

Den franske seieren la veien åpen for en fransk invasjon av Nederland og nederlendingene under fransk nåde. Da de allierte gjorde retrett kunne Saxe sende en avdeling på 30 000 mann under grev Lowendahl nordover lavlandene og ta byen Bergen op Zoom, noe som gjorde slutt på felttoget dette året. Da felttoget startet på våren i 1748, tok franskmennene Maastricht den 7. mai etter en kort belering av byen startet fredsprosessene i april som gjorde slutt krigen i oktober 1748 med Aix-la-Chapelle-traktaten. Moritz av Sachsen lange seiersrekke, beleiringer og slag i Nederlanda sikret Frankrike en posisjon som den dominerende makten i fredsforhandlingene, mens lyden av kanonene til Saxe kunne høres i bakgrunnen mot Maastricht.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cassell's Chronology of World History
  2. ^ Ligonier var ein franskmann og leigesoldat som kommanderte det britiske kavaleriet i slaga til Cumberland.
  3. ^ History of England, from The Revolution to the Death of George the Second, London, 1848, Vol.
  4. ^ History of England

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Stanhope, Phillip Henry, Lord Mahon. History of England From the Peace of Utrecht to the Peace of Versailles., Boston, 1853, Vol.III.
  • .Browning, Reed.The War of the Austrian Succession, St. Martin's Press, New York, (1993): ISBN 0-312-12561-5
  • Chandler, David. The Art of Warfare i the Age of Marlborough. Spellmount Limited, (1990): ISBN 0-946771-42-1
  • Skrine, Francis Henry. Fontenoy og Great Britain's Share i the War of the Austrian Succession 1741-48. London, Edinburgh, 1906.
  • Smollett, Tobias. History of England, from The Revolution to the Death of George the Second, London, 1848, Vol.II.