Slaget ved Kapp Spada

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Slaget ved Kapp Spada
Konflikt: Andre verdenskrig
Bartolomeo Colleoni under attack.JPG
«Bartolomeo Colleoni» før den synker
Dato19. juli 1940
StedMiddelhavet, i nærheten av Kreta
35°41′34″N 23°43′14″Ø
ResultatAlliert seier
Stridende parter
Australia Australia
Storbritannia Storbritannia
Flag of Italy (1861–1946).svg Italia
Kommandanter og ledere
Naval Ensign of the United Kingdom.svg John CollinsFlag of Italy (1861–1946).svg Ferdinando Casardi
Styrker
1 lett krysser
5 jagere
2 lette kryssere
Tap
Ingen
1 lett krysser skadet
121 drept
555 tatt til fange
1 lett krysser senket

Slaget ved Kapp Spada var et sjøslag som fant sted i Middelhavet under andre verdenskrig. Det fant sted 19. juli 1940 utenfor Kapp Spada, den nordvestlige spissen av Kreta. Slaget endte med at den italienske krysseren «Bartolomeo Colleoni» ble skutt i senk av en alliert skvadron.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Slaget begynte da en alliert skvadron som patruljerte Egeerhavet støtte på to italienske kryssere som var på vei fra Tripoli til Leros, på den tid en italiensk koloni i Dodekanesene. Den allierte skvadronen ble kommandert av den australske kapteinen John Collins om bord på den lette krysseren HMAS «Sydney», og bestod av de britiske H-klasse-jagerne HMS «Havock», «Hyperion», «Hasty», «Hero» og den lignende I-klasse-jageren «Ilex». Italias 2. krysserdivisjon ble kommandert av kontreadmiral Ferdinando Casardi og bestod av de lette krysserne «Giovanni dalle Bande Nere» og «Bartolomeo Colleoni», begge med høy maksfart.[1]

Slaget[rediger | rediger kilde]

Da italienerne oppdaget de allierte jagerne rundt 07:30, var «Sydney» og «Havock» på jakt etter ubåter 64 km lenger nord. De andre jagerne fulgte etter de italienske krysserne nordover slik at «Sydney» kunne få tid til å komme til unnsetning. «Sydney» fikk kontakt med de italienske skipene kl. 08:26, og åpnet ild kl. 08:29. De italienske krysserne svingte unna i sørvestlig retning.

Under slaget som fulte ble «Bartolomeo Colleoni» hardt skadet av «Sydney», og skipet stoppet helt opp etter at en granat traff dampkjelene kl. 09:23. Skipet fortsatte å kjempe, men var ikke i stand til å manøvrere eller bruke hovedkanonen; til tross for ilden fra skipets 100 mm (3,9") kanoner, ble «Bartolomeo Colleoni» senket av tre torpedoer fra Ilex og Hyperion kl. 09:59. «Sydney» fortsatte å skyte på «Bande Nere». «Sydney» ble truffet i skorsteinen av en enkelt italiensk granat, men klarte å treffe Bande Nere minst to ganger. Disse granatene drepte åtte italienere i baugen og hangaren. Senere trakk «Sydney» seg fra ytterligere kamper fordi skipet hadde lite ammunisjon igjen og «Giovanni delle Bande Nere» returnerte til Benghazi, under overvåkning av slagskipet HMS «Warspite» og en rekke jagere.

555 overlevende fra «Bartolomeo Colleoni» ble reddet, mens 121 døde.[2] I etterkant ble de britiske jagerne bombet av italienske fly. Dette angrepet resulterte i skade på HMS «Havock», hvis andre dampkjele ble oversvømmet. Et pongtongfly fra Warspite som lette etter «Bande Nere» falt i sjøen og gikk tapt nær Tobruk. Mannskapet ble tatt til fange av italienere. Den allierte konvoien AN.2 ble beordret til å snu og seile tilbake til Port Said og forbli der inntil det ble kjent at «Bande Nere» hadde ankommet Benghazi.[3]

Til tross for sin fordel med tanke på maksfart, mislyktes de italienske krysserne i å seile fra HMAS «Sydney» fordi den mest åpenbare fluktruten i sør måtte endres til sør-sørvestlig retning for å unngå å bli fanget mellom fienden og kysten av Kreta. Dette ga den australske krysseren en mulighet til å redusere avstanden til fienden, noe den valgte å gjøre. Den lette pansringen på «Colleoni» og «Bande Nere» var ikke i stand til å holde ut mot granatene fra «Sydney». Mangelen på luftrekognosering var en annen faktor som bidro til den vellykkede allierte operasjonen.[4]

Slagorden[rediger | rediger kilde]

Italia[rediger | rediger kilde]

De allierte[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Coulthard-Clark 2001, s. 170–171.
  2. ^ O'Hara 2009, s. 46.
  3. ^ Titterton, s. 48
  4. ^ Greene & Massignani, s. 84–85

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Coulthard-Clark, Chris (2001). The Encyclopaedia of Australia's Battles. Sydney: Allen & Unwin. ISBN 1865086347. OCLC 48793439. 
  • Greene, Jack & Massignani, Alessandro (1998). The Naval War in the Mediterranean, 1940–1943. Chatam Publishing, London. ISBN 1-86176-057-4
  • O'Hara, Vincent P. (2009). Struggle for the Middle Sea: The Great Navies at War in the Mediterranean Theater, 1940–1945. Annapolis, Maryland: Naval Institute Press. ISBN 9781591146483. 
  • Titterton, G. A.(2002). The Royal Navy and the Mediterranean. Volume 2. Routledge. ISBN 0714651796