Slaget ved Carpi

Slaget ved Carpi var en rekke manøvrer sommeren 1701 og det første slag i den spanske arvefølgekrigen som fant sted den 9. juli 1701 mellom Frankrike og Østerrike.

Opptakt

I Italia tok keiseren initiativet, og en østerriksk armé under prins Eugene, som var ment å kjøre over de spanske eiendommene på Den italienske halvøya ble samlet i Tirol tidlig på sommeren, mens den motstående arméen (av franskmenn, spanjoler og folk fra Piemonte), kommandert av marskalk Catinat, sakte ble samlet mellom elvene Chiese og Adige. Eugene måtte derimot vente på forsyninger, og franskmennene klarte å ta sterke stillinger i Rivoli-kløften ovenfor Verona. Her trodde Catinat at han var sikker, siden landområdet i øst var den nøytrale Venezia.

Men Eugene, mens han drev langvarige forberedelser på å gå inn i Italia via Adige eller Gardasjøen eller Brescia-veien, rekognoserte han i hemmelighet passasjene over fjellene mellom Roveredo og Vicenza. Den 27. mai, etter å ha bedt om å få gå over områdene til venetiananerne med løfte om at soldatene hans skulle oppføre seg bra, startet Eugene å marsjere på veier som ingen armé hadde benyttet siden Karl V sin tid, og den 28. mai var arméen hans på slettene.

Det første målet hans var å krysse Adige uten kamp, samt herje Karl IV, hertug av Mantova sine private eiendommer (og spare eiendommene til vanlige folk), slik at hertugen byttet side. Catinat ble fullstendige tatt på snga, for han hadde regnet venetianerne som nøytrale, og arméen til Eugene spredte seg til Legnago og videre, på andre siden av Adige. Catinat hadde trodd at østerrikerane kom til å invadere de spanske områdene sør for Poelva. De første målene hans hadde selvsagt vært for å forsvare adomsten til Rivoli, men han tynnet nå ut linjen til han nådde Po.

Slaget

Prins Eugene krysser Alpene.

Etter fem uker med forsiktig manøvrering på begge sider, fant Eugene et ubevoktet sted rundt 10 km sørøst for Legnago nær byen Castagnaro. Med uvanlig stor hemmelighet i forberedelsene (han lurte selv sin egen armé), krysset han nedre Adige natt til 9. juli og tok et lite kavalerikorps som var alene ved Carpi den 9. juli.

Catinat samlet med en gang den spredte arméen sin bakover mot Mincio, mens Eugene vendte seg nordover og fikk kontakt med den gamle forsyningslinjen sin, Roveredo-Rivoli. En stund hadde Eugene store vanskligheter med å få forsyninger, så venetianerne tillot prammene hans å gå opp Adige. Til slutt forberedte han seg på å krysse Mincio nær Peschiera del Garda og langt bortfor venstresiden til Catinat, for å ville etablere et nytt forsyningsområde rundt Brescia. Dette ble utført den 28. juli

Kavaleriet til Catinat, som fikk broene til Eugene i syne gav de ingen motstand. Det virket som at marskalken var fornøyd med å se at motstanderen ikke hadde som mål å angripe de spanske områdene på halvøya, og Catinat falt rolig tilbake til Oglio. Arméen hans likte ikke å trekke seg tilbake før den langt mindre styrken til østerrikerane, og tidlig i august, rapporterte rivalen hans Tessé dette til Paris. Marskalk Villeroy, en av kongens favoritter, ble sendt for å ta over kommandoen.

Eksterne lenker

• Carpi i Store norske [1]

Kilder

• Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom. Encyclopædia Britannica et leksikon.