Slaget ved Brännkyrka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Fremstilling av slaget i Uppsala domkyrka

Slaget ved Brännkyrka fant sted 27. juli 1518 i slutten av unionskrigen. Hvor slagmarken lå, er omdiskutert. En teori er at det lå mellom Brännkyrka og Årsta. En annen teori er at slaget stod ved breddene av Järlasjön i Nacka. Forklaringen skulle være at området lå innenfor Brännkyrka sokn da Peder Swart i 1558 fikk Gustav Vasas oppdrag om å skrive en krønike om hans liv, der slaget er omtalt. En tredje teori er at det stod ved Segersminne.

På den ene siden stod unionskongen Kristian IIs styrker, bestående av hovedsakelig danske tropper forsterket med et ukjent antall tyske leiesoldater. Den svenske hæren, som seiret i slaget, ble anført av Sten Sture den yngre. Hovedmålet for svenskene var å avbryte Kristian IIs beleiring av Stockholm, noe man altså lyktes med.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Christian II hadde ved midtsommer 1518 inledet en beleiring av Stockholm, med en armé hovedsakelig bestående av danske styrker forsterket med tyske leieknekter. Han hadde først sin leir på Norrmalm, men flyttet den senere til Södermalm. I juli kom Sten Sture den yngre togende sørifra med en armé for å bryte beleiringen. Christians styrker brøt da opp og rykket sørover for å møte de svenske styrkene.

Slagstedet[rediger | rediger kilde]

Kart fra 1861 over aktuelt område med strekningen av Göta landsväg inntegnet

Hovedkildene til slaget ved Brännkyrka er en skildring på latin av et dansk øyenvitne, Lars Werman (Laurentius Wermannus), samt en på lavtysk av en mann i Sten Stures tjeneste.[1] Ingen av dem nevner Brännkyrka. Det gjør derimot senere kilder som Olaus Petri og Peder Svart.

Werman navngir ikke stedet for slaget men sier at det på venstre side fantes berg og koller bevokste med busker, på høyre side sumpmarker og gjerdesgårder. Den tyske beretningen forteller om ene schermüslinth by Aerstede op eyne enge, «en skjærmytsel ved Aerstede på en eng». I en note på latin oppgir Annerstedt, som sammenstilte de opprinnelige skriftene, at Aerstede er å forstå som Årsta gård og at striden bør ha eid rom på Årstafältet mellom Årsta gård og Brännkyrka kyrka. Historikeren Sigurd Rahmqvist anser imidlertid at Aerstede skal tolkes som Ersta,[2] en gård som ikke lengre finnes, men som lå sørvest for Årstafältet, nordvest om Göta landsväg. Dette skulle indikere at i det minste en del av slaget utspilte seg på slutningen mot Årstafältet mot åen, mellom Östberga og Ersta, rett nord for Örby kvarn. Stockholm Stadsmuseum skriver i en rapport fra 2012 at Årstafältet, utved Göta landsväg, angis av flere forskere som slagstedet og at en forlegger det til Valla gärde i norddelen av feltet.[3]

De andre ytre omstendigheter, at Sten Stures styrker marsjerer mot Stockholm fra sør og at Christian fra sin leir på Södermalm vil møte styrken, gjør et sted langs Göta landsväg trolig, slik det også er forskernes oppfatning etter Stadsmuseets rapport [3]. Det stemmer med de nevnte steder som også ligger etter hverandre: Älvsjö, Brännkyrka kyrka, Örby kvarn og sørslutningen mot Årstafältet og Valla gärde ved nordhellingen mot Årstafältet.[4] Av beskrivelsen av slaget begynte det med et angrep mot danskenes postering som kan befunnet seg i nordre/midtre del av feltet, at danskene så forfulgte svenskernes fortropp, kanskje inn i skogen sør for feltet, og at bondehæren så kom fra sør og angrep danskene som retirerte, som kan vært mot feltet, der så hovedslaget stod.

Senare kilder sier i stedet at slaget stod nær Brännkyrka kyrka der det tidligere sies å ha blitt funnet rester av hva som da ble antatt å være svenskenes leir.[5]

En rekke andre steder er også blitt utpekt. En teori er at slaget stod i Kräppladalen mellom dagens Rågsved og Myrängen. En dansk kanon skal i følge et sagn blitt gravd frem i en av sumpmarkene omkring Magelungs- eller Kräppladiket.[6]

Slaget[rediger | rediger kilde]

Dette er opptegnet i svenske og danske kilder, men nedskrevne flere år etter slaget.[1]

I svenske kilder[rediger | rediger kilde]

Angrepet kom ved daggry. Det første var mislykket, idet danskene hadde fått varsko av vaktposten som befant seg ved Långbro. Etter flere strider brøt svenskene gjennom deres forsvarsverk da den danske hæren ble angrepet i sørflanken. Samtidig ankom den del av fotfolket som var under fremmarsj og inngrep i angrepet. Med dette ble den danske fronten oppløst og de flyktet. Under flykten satte det tunge rytteriet seg fast i sumpmarker. Sture førte 300 fanger med seg inn i Stockholm. 1600 bønder skal ha ligget igjen på slagmarken.

Påstanden at Gustav Vasa skal ha anført det svenske hovedbanneret ved slaget er dsenere blitt satt spørsmålstegn ved. Han deltok derimot muligens i slaget, i det minste befant han seg kort deretter blant Sten Stures styrker.

I danske kilder[rediger | rediger kilde]

Den danske historieskriveren professor Allen, skriver: «Ved svenskenes første angrep ble de slått tilbaka og ved det andre ble de slått på flukt og jagd inn i skogen. Under forföøgelsen spredte de danske seg i små hoper og dette benyttet de svenske seg av. I skjul av skogen samlet de seg på nytt og brøt uventet frem til et samlet angrep. Dette kunne de danske ikke motstå på grunn av den uordede tilstand de befant seg i. Særlig de tyske knektene ble drevet ut i et morass eller kjærr og fant der døden. Danskene trakk seg tilbake til Södermalm.»

Etter slaget[rediger | rediger kilde]

Etter slaget trakk danskene seg tilbake til sin leir på Södermalm. Etter å ha krevd forhandlinger, og 12. september 1518 oppsatt em traktat om et nytt møte i juli 1519 avseglet Christian med de gisler han hadde fått ved forhandlingen.

Slaget i kunst og litteratur[rediger | rediger kilde]

I Peder Svarts krønike, som ble skrevet på Gustav Vasas oppdrag, gis slaget en viktig rolle i Gustav Vasas liv. Skjønt upåstanden at han i slaget bar riksbanneret senere er blitt ansett for mindre trolig, ble slaget i århundrer fremover sett som en første betydelige innsats fra ham.

I Vasakoret i Uppsala domkyrka malte Johan Gustaf Sandberg mellom 1831 og 1838 syv freskomalerier som skildrer viktige hendelser i Gustav Vasas liv, der maleriet av Slaget ved Brännkyrka med Gustav Vasa i front utgjør den første.

I litteraturen forekommer mange gjenfortellinger, idet slaget betraktes som en del av Gustav Vasas liv.[7] Også dikt og folkeviser finnes. En fra tidlig 1800-tall som gjengis i Geijer & Afzelius, Svenska Folkvisor 1880, innledes med Swerighis menn achtar iagh att loffwa

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Begge uttgitt i «Scriptores rerum Suecicarum» III:1 (1876) av Claes Annerstedt.
  2. ^ Det medeltida Sverige, vol 2:1, Tören, Svartlösa, Sotholm, av Sigurd Rahmqvist og Kaj Janzon 2002, Riksantikvarieämbetet.
  3. ^ a b Årtstafältet, arkeologisk förstuidie. Stockholms stadsmuseum. 2012. s. 31. ISBN 978-91-86105-80-8. 
  4. ^ Hans Hansson doktorsavhandling om Stockholms stadsmurar 1956, s 185
  5. ^ om slaget vid Brännkyrka ur Historiskt-geografiskt och statistiskt lexikon öfver Sverige. 1859
  6. ^ RAÄ-nummer Huddinge 468.
  7. ^ F.eks. av Verner von Heidenstam se http://runeberg.org/svenhovd/300.html

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Wikisource: Lars Werman (Laurentius Wermannus) redegjørelse av slaget (på latin) – originaltekst
Wikisource-logo.svg Wikisource: Redegjørelse av slaget av tysk knekt i Sten Stures tjeneste (på lavtysk) – originaltekst