Sten Sture den yngre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sten Sture den yngre
Fantasiportrett av Sten Sture den yngre.
Født1493[1]Rediger på Wikidata
Død3. feb. 1520[2]Rediger på Wikidata
Mälaren
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Regent of Sweden (1512–1520) Rediger på Wikidata
EktefelleKristina Nilsdotter Gyllenstierna (1511–)
FarSvante Nilsson
MorIliana Erengislesdotter av Geddeholm, heiress of Ulvåsa manor[3]
BarnSvante Stensson Sture
Nils Stensson Sture
Gustaf Sture
NasjonalitetSverige[4]
GravlagtKatarina kyrkogård[5]

«Sten Sture d.y:s död på Mälarens is 1520», maleri av Carl Gustaf Hellqvist fra 1880.

Sten Sture den yngre, egentlig Sten Svantesson Sture, (født 1493, død 3. februar 1520) var en svensk ridder og riksforstander 15121520.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Svante Nilsson (Sture) av ætten Natt och Dag og hans hustru Iliana Gädda. Sten Svantesson ble slått til ridder av kong Hans av Danmark ved dennes kroning i Stockholm i 1497, altså som barn.

Allerede i tenårene ledet Sten med framgang militære oppdrag i farens kamp mot kong Hans.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Ved farens død i 1512 overtok han dennes slottslen og fikk allmuen på sin side. Med folk i ryggen utmanøvrerte han riksrådets kandidat i riksforstandervalget, Erik Arvidsson Trolle. Trolle ble faktisk formelt valgt, men valget ble satt til side og Trolle fikk aldri innta posisjonen, noe derimot Sten gjorde.

Han tok navnet Sture og kalte seg så Sten Sture (den yngre) og forsøkte etterstrebe den tidligere politikken til Sturepartiet, en allianse med allmuen, arbeidere og byborgere mot aristokratiet. Etter at han fikk avsatt opposisjonens leder, erkebiskop Gustav Trolle (sønn av Erik Arvidsson Trolle), og tok initiativet til riksdagsbeslutningen om rivingen av Gustav Trolles borg, Stäket. For dette ble han og hans tilhengere bannlyste av paven, noe som igjen førte til hendelsen Stockholms blodbad.

Den nye unionskongen Christian II forsøkte både i 1517 og i 1518 å invadere Sverige, men ble stoppet i nærheten av Stockholm i slaget vid Brännkyrka (1518). I januar 1520 kommer danskene tilbake til Sverige. Ledet av Otte Krumpen red de over grensen og inn i Vestergøtland hvor Sten Sture hadde stilt opp 10 000 mann ved den nordlige bredden av innsjøen Åsunden. Den 19. januar møttes hærene i slaget på Åsunden vid Bogesund. Det aller første skuddet fra en kanon traff og såret Sten Sture hardt, den ene kneet ble knust. Da svenskenes leder gikk overende brøt det ut forvirring og den svenske hæren flyktet.

Sten Sture ble kjørt med slede til Strängnäs, men døde den 3. februar på innsjøen Mälarens is under transporten tilbake til Stockholm.

I sammenheng med Stockholms blodbad ble Sten Stures lik gravd opp og brent med de andre på Stortorget. Hans gravstein står dog på Katarina kirkegårdenSödermalm.

Han ble gift den 16. november 1511 i Stockholm med Kristina Nilsdotter Gyllenstierna (14941559)

Barn:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sapere.it, oppført som detto il Gióvane Sture Sten Svantesson, De Agostini ID Sture,+Sten+Svantesson,+detto+il+Gióvane[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Svenskt biografiskt lexikon, «Sten Svantesson Sture», Svensk biografisk leksikon-ID 34642[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 18. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ kulturgravar.se, oppført som Katarina kyrkogård Sten Sture d.y., www.kulturgravar.se, besøkt 30. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
Forgjenger:
 Erik Trolle 
Riksforstander av Sverige
Etterfølger:
 Christian II
(som konge)