Slaget ved Bergen auf Rügen i 1759

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Slaget ved Bergen auf Rügen den 13. april 1759 ble ukjempet mellom en fransk armé under de Broglie mot en alliert armé fra Storbritannia, Hannover, Hessen og Braunschweig under hertug Ferdinand av Braunschweig, nær Frankfurt-am-Main under syvårskrigen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Da krigen rullet videre i 1759 gikk hertug Ferdinand ut av vinterdvalen sent i mars og satte avgårde mot Frankfurt, hvor franskmennene hadde en base ved elven Main. Målet var å drive franskmennene ut av Westfalen og ta initiativet for de allierte. Mot slutten av måneden besto arméen hans av om lag 27 000 mann i grupper på tre divisjoner. En ble kommandert av Erbprinz, en prins av Isenburg og den tredje av hertugen av Holstein-Gottorp.

Operasjonene ble utført ved å erobre Fulda og Meiningen fra troppene til keiseren under feltmarskalk von Zweybrücken. Da keiserarméen trakk seg inn i Böhmen, gikk Ferdinand inn i Hessen og håpet på å møte korpset til Broglie før de fikk forsterkninger.

Broglie klarte derimot å forsterke korpset sitt med en kontingent av saksere under general von Dyherrn sammen med andre franske regiment som han fikk tak i. Han satte en liten armé ved festningsbyen Bergen og så situasjonen an.

Slagmarken[rediger | rediger kilde]

Slagmarken var veleignet for en defensiv stilling. Bergen med bymurene sine lå på toppen av bakkeskråning over elvesletta til Main og dermed kunne en ikke gå til angrep på denne flanken. Nordvest for byen lå Berger-Warte, en lav ås som dominerte midten av området, og på toppen av åsen sto (og fremdeles står) et eldre tårn. Til venstre for dette lå byen Vilbel ved elven Nidda, og elvesleten like ved var dekket av en stor skog.

Broglie satte mye av infanteriet sitt i og bak Bergen. Til venstre satte han infanteriet i skogen støttet av den saksiske kontingenten, samt noe av kavaleriet. Han satte det meste av artilleriet sitt i midten i åtte batteri. Bak kanonene satte han det meste kavaleriet og reservene.

Slaget[rediger | rediger kilde]

Arméen til Ferdinand kom til slagmarken stykkevis. Ferdinand selv kom sammen med fortroppen, kommandert av arveprinsen. Siden Ferdinand feilaktig trodde at franskmennene ikke var fullstendig mønstret ennå, ga han ordre om angrep, uten å vente på de to andre divisjonene. Trass i høye odds, ble byen Vilbel erobret innen klokken åtte av infanteriet til Freytag og Am Hohen Stein, en annen lav ås like øst for Berger-Warte, hadde blitt okkupert. Ferdinand ante at Bergen var nøkkelen til stillingen og kl.08:30 ga han ordre om å gå til angrep på byen. Det første angrepet gikk bra og de franske styrkene ble drevet fra hekker og frukthager som de sto i og tilbake til byen. Broglie sendte så inn forsterkinger som snudde kampen mot de allierte og drev de tilbake. Kl. 10:00 hadde divisjonen til prins Isenburg kommet fram. Isenburg sendte soldatene sine inn i kampen og drev franskmennene igjen tilbake til Bergen. Broglie slo så tilbake med flere forsterkinger og de allierte ble drevet tilbake nok en gang. Isenburg selv ble drept da han prøvde å samle mennene sine. Det var så vidt Ferdinand selv klarte å få orden i troppene sine. Nå gikk slaget mot slutten. Broglie førte reservene og kavaleriet sitt framover og Ferdinand innså størrelsen på arméen til fienden. I tillegg var det franske artilleriet innstilt på å treffe målene sine og tvinge den allierte arméen tilbake til Am Hohen Stein. Da divisjonen til Holstein-Gottorp til slutt kom til slagmarken stoppet franskmennene et nytt angrep og slaget ble til en artilleriduell som varte til mørket senket seg, da de allierte trakk seg bort. Selv om det var en klar fransk seier, fulgte ikke Broglie etter Ferdinand, som klarte å ta arméen sin tilbake til Minden.

Resultat[rediger | rediger kilde]

Dette var det største nederlaget til Ferdinand og selv svogeren hans, Fredrik den store syntes synd på ham og prøvde å oppmuntre ham. Ferdinand kom seg derimot på fote tilbake og innfridde senere samme året i slaget ved Minden. De allierte tapene var 415 døde, 1 770 sårede og 188 savnede. Franskmennene mistet 500 soldater og 1 300 ble skadet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Die Schlacht Bei Bergen Unweit Frankfurt Am Main Zwischen Den Königl. Französischen Truppen Unter Anführung Des Herzogs Von Broglio, Und Den Alliirten, Unter Den Befehlen Des Herzogs Ferdinand Von Braunschweig den 13ten April 1759 (digitalised)
  • Johann Wilhelm von Archenholtz: Geschichte des siebenjährigen Krieges in Deutschland von 1756 bis 1763, Biblio-Verlag, Osnabrück, 1982, pp. 292–296. ISBN 3-7648-1203-6 (Nachdruck der Ausgabe Karlsruhe 1791).
  • Olaf Groehler: Die Kriege Friedrichs II. 5th ed. Militärverlag der DDR, Berlin, 1989, ISBN 3-327-00038-7.