Ferdinand av Braunschweig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ferdinand av Braunschweig
Fernando de Brunswick.jpg
Født12. januar 1721
Braunschweig
Død3. juli 1792 (71 år)
Vechelde
Gravlagt Braunschweiger Dom
Far Ferdinand Albrecht II
Mor Antoinette Amalie av Braunschweig-Wolfenbüttel
Søsken
10 oppføringer
Juliane Marie av Danmark og Norge, Elisabeth Christine von Braunschweig-Wolfenbüttel-Bevern, Luise av Braunschweig-Wolfenbüttel, Sophie Antonia av Braunschweig-Wolfenbüttel, Therese av Braunschweig-Wolfenbüttel, Friedrich Franz av Braunschweig-Wolfenbüttel, Karl I, Anton Ulrich av Braunschweig-Wolfenbüttel, Ludwig Ernst av Braunschweig-Wolfenbüttel, Albrecht av Braunschweig-Wolfenbüttel
Beskjeftigelse Condottiere
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Illuminatus-ordenen
Utmerkelser Den sorte ørns orden

Ferdinand av Braunschweig-Wolfenbüttel (født 12. januar 1721 i Wolfenbüttel, død 3. juli 1792 i Braunschweig), hertug av Braunschweig-Lüneburg, var en prøyssisk feltmarskalk (1758–1766) som er kjent for sin deltagelse i syvårskrigen.

Som den fjerde sønn av Ferdinand Albert II, greve av Braunschweig-Lüneburg, sluttet han seg til de væpnede prøyssiske styrker som oberst i 1740. Han deltok i slaget ved Mollwitz og slaget ved Chotusitz. Etter at markgrev Wilhelm av Brandenburg ble drept i Praha i 1744, fikk Ferdinand kommandoen over Fredrik II av Preussens Leibgarde-bataljon. Han utmerket seg stort i slaget ved Soor (1745), spesielt i angrepet på en bratt klippe, som ble forsvart av hans eldre bror Ludwig Ernst von Braunschweig-Wolfenbüttel.[trenger referanse] Ferdinand deltok i den andre schlesiske krig, der han hadde en ledende rolle i invasjonen av Sachsen og Böhmen i 1756 under syvårskrigen. Han deltok i slaget ved Rossbach og ble deretter kommandør over den allierte hæren til kurfyrstedømmet Braunschweig-Lüneburg.

Under ti år med fred, var han nært knyttet til det militære arbeidet til Fredrik II av Preussen, som ledet vaktbataljonen, og prøvde å gjøre den til en modell for hele den prøyssiske hær.[trenger referanse] Ferdinand var også en av kongens nærmeste venner,[trenger referanse] og ble forfremmet til generalmajor og deretter generalløytnant.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hans Bleckwenn: Die friderizianischen Uniformen 1753-1786. Band II: Infanterie II. Dortmund 1984, ISBN 3-88379-444-9.
  • Joachim Engelmann, Günter Dorn: Friedrich der Große und seine Generale, Friedberg 1988.
  • E. von dem Knesebeck: Ferdinand, Herzog von Braunschweig und Lüneburg, während des Siebenjährigen Kriegs, Hannover 1857/1858, 2 Bände (Digitalisat: Band 1, Band 2)
  • Ernst Graf zur Lippe-Weißenfeld: «Ferdinand, Herzog zu Braunschweig und Lüneburg». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 6, Duncker & Humblot, Leipzig 1877, s. 682–690.
  • Jacob Mauvillon: Geschichte Ferdinands Herzogs von Braunschweig-Lüneburg, Leipzig 1794, 2 Band; vgl. Rezension in Allgemeine Literaturzeitung Jahrgang 1796, Band 1, No. 44 – online
  • Walther Mediger: «Ferdinand, Herzog von Braunschweig-Lüneburg.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 5, Duncker & Humblot, Berlin 1961, ISBN 3-428-00186-9, s. 87 f. (digitalisering).
  • Walther Mediger, Thomas Klingebiel: Herzog Ferdinand von Braunschweig-Lüneburg und die alliierte Armee im Siebenjährigen Krieg (1757–1762). Hannover 2011
  • Christoph von Schaper: Vie militaire du maréchal prince Ferdinand. Magdeburg u. Nürnberg 1796/1798, 2 Bände (Digitalisat: Band 1, Band 2)
  • Hermann Tiemann: Der Gutsherr von Vechelde – Ein Lebensbild aus der Zeit des siebenjährigen Krieges, Verlag Graff, Braunschweig 1911
  • Philipp von Westphalen: Geschichte der Feldzüge Herzog Ferdinands von Braunschweig-Lüneburg, hrsg. von Ferdinand von Westphalen. 6 Bände. Berlin 1859–1872 (Digitalisat: Band 1, Band 2, Band 3, Band 4, Band 5, Band 6)
  • Herbert Kater: Im Sarg sollte ein Schlüssel von innen stecken. Die Angst des Herzogs Ferdinand [von Braunschweig], lebendig begraben zu werden. Verfügung von 1792. Einst und Jetzt, Jahrbuch des Vereins für corpsstudentische Geschichtsforschung, Bd. 37 (1992), S. 325–326.
personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)