Slaget ved Albulena

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Slaget ved Albulena
Konflikt: De osmanske krigene i Europa
Assault on Turkish encampment.jpg
Kobberstikk av et albansk angrep på en osmansk leir
Dato2. september 1457
StedSør for Laç i Kurbin-distriktet i Albania
ResultatAlbansk seier
Stridende parter
Coa Kastrioti Family.svg LezhaligaenFictitious Ottoman flag 1.svg Det osmanske rike
Kommandanter og ledere
Coa Kastrioti Family.svg SkanderbegFictitious Ottoman flag 1.svg Isak-Beg
Fictitious Ottoman flag 1.svg Hamza Kastriota
Styrker
8 000- 10 000 mann50 000 til 80 000
Tap
Ukjent30 000, 24 faner
Albania invasions.jpg

Slaget ved Albulena, også kjent som slaget ved Ujëbardha ble utkjempet 2. september 1457 mellom albanske styrker i Lezhaligaen under ledelse av Skanderbeg og en osmansk hær under ledelse av Isak-Beg og Skanderbegs nevø Hamza Kastriota.

Skanderbegs taktikk[rediger | rediger kilde]

Portrett av Skanderbeg i Uffizi i Firenze

I slutten av mai 1457 rykket en større osmansk styrke inn i Albania. Skanderbeg ønsket å forvirre motstanderen og trakk sine styrker tilbake og gikk i dekning i fjellet, slik at osmanene skulle tro at han hadde gitt opp.

Etterhvert gikk det rykter om at han hadde flyktet siden han ikke var i stand til å møte osmanene i kamp, og at hans støttespillere hadde forlatt ham. Disse ryktene ble også spredt og forsterket av venetianerne i Durrës.[1] Isak-Beg og Hamza var imidlertid bekymret og sendte speidere helt ord til Shkodër.

Skanderbeg forble oppe i fjellene gjennom hele juli og august. Det er ikke kjent hva hæren gjorde mens de var i dekning, men han planla å slite ut osmanene ved å tvinge dem til å vente på hans neste trekk og til å tro at han hadde gitt opp og forsvunnet. Skanderbeg sendte deretter George Pjetri til Roma som ambassadør for å gi pave Callistus III inntrykk av at Albania hadde blitt erobret og at det var nødvendig å sende hjelp for å tvinge ut osmanene fra Albania.[2] 17. september 1457 underrettet Callistus III Skanderbeg at han hadde sendt Johan Navarre for å skaffe støtte til dette korstoget.[3]

Skanderbegs motangrep[rediger | rediger kilde]

Den lokale befolkningen var lojale mot Skanderbeg, og røpet ikke hans nærvær. Da han mente tiden var inne, delte han sine tallmessige underlegne styrker inn i tre grupper til å angripe den osmanske leiren. Angrepet kom helt uforberedt på den osmanske styrken som var etablert i en leir ved den lille landsbyen Albulena. Da osmanene oppdaget at de var omringet, brøt det ut panikk og all motstand falt sammen.[4] De osmanske tapene ble høye, rundt 30 000 mann ble enten drept eller tatt til fange, blant dem Hamza Kastriota.

Betydning[rediger | rediger kilde]

Slaget ved Albulena var viktig fpr motstanden mot osmanene i det sørlige Albania. Slaget viste også Skanderbegs store taktiske egenskaper.[5] Slaget styrket albanernes kampmoral i meget stor grad, slik at etter denne seieren var det knapt noen som gikk over til osmanene, slik Hamza hadde gjort.[6] Hamza selv ble satt i fangenskap i Napoli, hvor en osmansk utsending forsøkte å få istand en avtale med Skanderbeg, men hvor han svarte at det bare ville være aktuelt om han fikk tilbakelevert Svetigrad (antakelig Demir Hisar i dagens Makedonia) og Berat, som ble tapt henholdsvis i 1448 og 1450.[7] Da det ble klart at sultan Mehmed II ikke kunne akseptere disse vilkårene, styrket Skanderbeg sin garnison rundt Svetigrad.[8]

Seieren ved Albulena gav både albanerne og italienerne tid til å forberede motstanden mot osmanene, og ytterligere tid ble kjøpt da Skanderbeg og Mehmed undertegnet et våpenhvile som varte i tre år.[9] Dette ga Skanderbeg anledning til å gjennomføre sin ekspedisjon i Italia for å støtte sin allierte Ferdinand I av Napoli, som var truet av Huset Angevin etter at han hadde etterfulgt sin far på tronen.[10]

Slaget åpnet slik for en ny fase i de osmanske krigene i Albania da denne markerte høydepunktet i den albanske motstanden, og de osmanske erobringsbestrebelsene etter dette ble ført med langt sterkere midler albanske motstanden ble sterkere.[6] Denne kampen varte helt fram til Krujas fall i 1478.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Frashëri, Kristo: Gjergj Kastrioti Skënderbeu: jeta dhe vepra, 1405–1468, side 349, Botimet Toena, 2002, ISBN 99927-1-627-4.
  2. ^ Frasheri, s.350.
  3. ^ Setton, Kenneth Meyer: The Papacy and the Levant, 1204-1571, side 194, DIANE Publishing, 1978, ISBN 978-0-87169-127-9.
  4. ^ Hodgkinson, Harry: Scanderbeg: From Ottoman Captive to Albanian Hero, side 149, Centre for Albanian Studies, 1999, ISBN 978-1-873928-13-4.
  5. ^ Babinger, Franz: Mehmed the Conqueror and His Time, side 152, Princeton University Press, 1978, ISBN 0-691-01078-1.
  6. ^ a b Frashëri, side 356
  7. ^ Hodgkinson, side 150.
  8. ^ Hodgkinson s. 151
  9. ^ Sugar, Peter: Southeastern Europe Under Ottoman Rule, 1354-1804, side 67, University of Washington Press, 1983, ISBN 0-295-96033-7.
  10. ^ Setton, side 231.
  11. ^ Hodgkinson s. 220.