Slåtterim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Slåtterim, slåttestev, låtterim og låttestev er en sjanger innen vokal folkemusikk som betegner kortere eller lengre tekster i bunden form sunget på slåttemelodier. Vanligst er springarrim og gangar-/hallingrim, men det finns også rim til lydarlåtter, reiselåtter, brudemarsjer og «byslåtter».

Funksjon[rediger | rediger kilde]

Slåtterim blir brukt

  • til underholdning i mer eller mindre organiserte lag,
  • som «knagg» for å minnes en slått,
  • til adspredelse i hverdagen, for eksempel som underholdning for unger sittende på kneet eller i fanget,
  • i sanglek,
  • under tralling til dans.

Form[rediger | rediger kilde]

Slåtterimet er i bunn og grunn underlagt slåttens rytme. For øvrig kan den varierer relativt mye i form. De enkleste slåtterimene har bare ett eneste meningsbærende ord, men som oftest dreier det seg om to eller flere meningsfylte linjer som er bundet sammen med enderim. Noen slåtterim er utvikla til lange regler. Når slåttetekstene er utforma med flere påfølgende strofer kalles de gjerne «slåttestevviser».

Alder og opphav[rediger | rediger kilde]

Det er vanskelig å si noe eksakt om alder, men sjangeren er utvilsom gammel. Som med mye annet muntlig kulturgods er dette stoff som har kommet «rekandes på ei fjøl». En del slåtterim ser ut til å være improvisert fram med utgangspunkt i navnet på slåtten eller spelemannen slåtten skrev seg fra, kanskje i samband med at man manglet spelemann, og en «kjaftespelemann» overtok instrumentalistens funksjon. Siden kan teksten ha blitt mer eller mindre foredla.

Tekstlig innhold[rediger | rediger kilde]

Slåtterimene har gjerne humoristisk snert, og mange er grovkornede, men de kan også være høylyriske eller sørgelige og i blant uforståelige.

Flere slåtterim dreier seg om spelemenn og dansere. Felespelemenn som Brynjulf Olson, Tarkjell Jonsson, Øystein Luraas, Myllarguten, Håvard Gibøen, Hølje Plassen og Olav Naper er foreviget gjennom slåttetekster. Av dansere som er udødeliggjor i slåtterim kan nevnes Kari Rud, Halling-Jårånn og Fanteladda.

Noen slåtterim er del av et større hele som består av et sagn, en slått og et slåtterim, for eksempel sagnet/slåtten/rimet om Gjerki Haukeland. I slike sammenhenger kan utøveren famføre rimet i samband med at sagnet og slåtten framføres.

Slåtterimene kombineres gjerne med slåttetrall, det vil si at slåtterimet kombineres med tralleord som f.eks. " .... tra-la-la ... ", "... si-da-du-da-då ... ".

Eksempler på slåtterim[rediger | rediger kilde]

Kjente slåtterim er «Du og jeg og vi to» (reinlenderrim) og «Kjerringa med staven» (springarrim også brukt i sanglek/danselek). Når sistnevnte blir framført med mer enn én strofe, er det for en slåttestevvise å regne. Alf Prøysens "Musevisa" er i grunnen er en slåttestevvise all den tid visa er dikta på en gammal reinlenderslått.

Se også[rediger | rediger kilde]

Slått, slåttetrall og slåttetralling