Slåttetralling

Slåttetralling, slåttetulling, låttehulling, kjaftelåting samt kortformer som tralling, tulling, hulling og trailláting er navn på det å framføre en slått vokalt. Det er en egen sjanger innenfor det vokale folkemusikkuttrykket som hovedsakelig består av slåttetrall eventuelt i kombinasjon med slåtterim. Basen i trallinga er lingvistisk sett ikke meningsfylte ord, for eksempel «… tra-la-la-la-la», «… si-da-du-da då …», «… hulli-hulli-hull …», «a-la-ål-la-lå-la», utført på en særegen sangteknisk måte. Den som traller forsøker mer eller mindre bevisst få fram klangen i (harding)fela eller andre tradisjonelle slåtteinstrument. Når eventuelle slåtterim benyttes, overføres tralleteknikken inn i tekstsekvensene.

Levord Laa fra Ål i Hallingdal og Talleiv Røysland fra Lårdal i Telemark hadde hver på sitt vis en utvikla form for tralling. Levord Laa hadde et stort repertoar av tralleord, holdt kompromissløst på dansedrivet og de relativt få slåtterimene er korte. Talleiv Røysland hadde en egen evne til å kombinere slåttetrall og slåtterim, og han varierte mellom drivende dansetralling, gode avfraseringer og et mer visesanglig uttrykk i tekstsekvensene. Slik kunne stilen hans få noe lyarslåttaktig over seg. Stilen hans er kanskje mer «slåttevisetralling» enn slåttetralling i egentlig forstand.

I Hallingdal heter det å tralle for «å låte med/på kjafte». En som er god til «å låte med kjafte» kan kalles for en «kjaftespelemann».

Se også

Slått, slåttetrall og slåtterim.