Musevisa

Et utvalg av Prøysens plateutgivelser, fra utstillingene på Prøysenhuset.

«Musevisa» er en sang med tekst av Alf Prøysen. Sangen ble først framført i NRKs Barnetimen i 1946, og ble spilt inn med Alf Prøysen, guttekor og ensemble på 78-platen Columbia GN 1091 i april 1949.

Teksten ble også utgitt som bildebok med illustrasjoner av Willie Nordrå i 1949. Melodien er en gammel reinlender. Melodien ble brukt første gang under plateinnspilling i Norge allerede i 1906 da revyartisten Oscar Lerdahl sang «Hvad man ikke kan miste». Zetterstrøm & Kristoffersen har spilt den inn under tittelen «Koselige gamledager».

Ifølge Vidar Lønn-Arnesen endte Alf Prøysens opprinnelige versjon annerledes enn den vi kjenner. Han mener «onkel» Lauritz Johnson fjernet det siste verset fordi det ble for sterkt. Prøysen-biograf Ove Røsbak bestrider Lønn-Arnesens versjon og sier det siste verset ble skrevet i tilfelle Johnson mente mus var skadedyr.^[1] Det hele ble senere avslørt som en spøk.^[2]

Det omstridte verset:

	De feiret julekvelden til det ble langt på natt, men så ble alle spist av en sulten gammel katt. Men ikke bli nå lei deg for alle disse små, de svevde opp til himlen med englevinger på. Når julekvelden feires til neste år en gang, da synger alle sammen en himmelsk julesang. Heisann og hoppsann og fallerallera, om julekvelden da skal alle sammen være glad. Heisann og hoppsann og fallerallera, da skal alle sammen bare være være glad.