Musevisa
«Musevisa» er en sang med tekst av Alf Prøysen. Sangen ble først framført i NRKs Barnetimen i 1946, og ble spilt inn med Alf Prøysen, guttekor og ensemble på 78-platen Columbia GN 1091 i april 1949.
Teksten ble også utgitt som bildebok med illustrasjoner av Willie Nordrå i 1949. Melodien er en gammel reinlender. Melodien ble brukt første gang under plateinnspilling i Norge allerede i 1906 da revyartisten Oscar Lerdahl sang «Hvad man ikke kan miste». Zetterstrøm & Kristoffersen har spilt den inn under tittelen «Koselige gamledager».
Ifølge Vidar Lønn-Arnesen endte Alf Prøysens opprinnelige versjon annerledes enn den vi kjenner. Han mener «onkel» Lauritz Johnson fjernet det siste verset fordi det ble for sterkt. Prøysen-biograf Ove Røsbak bestrider Lønn-Arnesens versjon og sier det siste verset ble skrevet i tilfelle Johnson mente mus var skadedyr.[1] Det hele ble senere avslørt som en spøk.[2]
Det omstridte verset:
- De feiret julekvelden til det ble langt på natt,
- men så ble alle spist av en sulten gammel katt.
- Men ikke bli nå lei deg for alle disse små,
- de svevde opp til himlen med englevinger på.
- Når julekvelden feires til neste år en gang,
- da synger alle sammen en himmelsk julesang.
- Heisann og hoppsann og fallerallera,
- om julekvelden da skal alle sammen være glad.
- Heisann og hoppsann og fallerallera,
- da skal alle sammen bare være være glad.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Ove Røsbak (8. desember 2008). «Bare tull om «Musevisa»». Aftenposten. Arkivert fra originalen 22. juni 2011.
- ^ Musevisa-bløff avslørt