Skoleskyss

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Skoleskyss er skyss for elever til og fra skolen. Skyssen kan foregå med buss, tog, ferge eller annet transportmiddel.[1] Den kan organiseres med ordinær kollektivtransport. I noen tilfeller utføres hele eller deler av skyssen med drosjebil, taxibåt eller av foresatte.[2]

Norge[rediger | rediger kilde]

Tidligere var det små grendaskoler i hver bygd og det var vanlig å gå til skolen. Trafikken var heller ikke så tett som i dag. Den omfattende skolesentraliseringen i Norge fra 1960-tallet og utover, førte til at skolebarn fikk lengre skolevei og trengte skyss. Mange rutebilselskap var i utgangspunktet noe likegyldig til skoleskyss. Skolekjøring ble koordinert med den vanlige rutetrafikken. Dette fikk stor betydning for busselskapene, særlig i distriktene. Sammen med Norske Kommuners Sentralforbund utarbeidet Norges Rutebileieres Forbund et eget regulativ for skolebarnkjøringen.[3] Veksten i skoleskyssen var så stor at den oppveide tilbakegangen som privatbilismen skapte.[4] Mange steder er skolebussen det eneste kollektive rutetilbud.

Skyssbevis er et bevis som tillater en reisende skoleelev å bruke spesifisert offentlig transportmiddel i forbindelse med reiser til og fra undervisningssted. I blant kalles det t:kort[5] og skysskort.[6] I grunnskolen i Østfold: «Skysselever i 1. klasse får utdelt en refleks som skyssbevis», hevdet Østfold kollektivtrafikks nettside i 2016.[7]

Buss[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Skolebuss

De første skolebussene var hestekjøretøyer, allerede i 1827 hadde pioneren George Shillibeer det første transportmiddelet for skoleelever da han leverte en omnibuss med 25 seter til Newington Academy for Girls i Stoke Newington ved London. På de amerikanske delstatene oppsto en ny busstype da man vil unngå at trekkdyr skremmes av skolebarna, da ordinære hestevogner ombygges som lukket vogn med trebenker og inngangsdør fra bak for oppstigning - og avstigning på trygg avstand fra hestene. Wayne Works var først ut med denne busstypen i 1890-tallet i delstaten Indiana, og dette var begynnelsen på busskarosseriprodusentens lange karriere som skolebussprodusent. Navnet på busstypen, «kid hack», kom av det engelske ordet «hackney» som mente kuskbetjente hestevogner til leie for persontransport. Allerede den gang var privateide hestekjøretøyer hyret ut til skoleeiere og skolemyndigheter, en praksis som fortsetter i dag i USA.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1]
  2. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 25. september 2020. Besøkt 11. september 2020. 
  3. ^ Danielsen, Arne. 2004. Hans Jakob Eide – Høvdingen. Side 27.
  4. ^ Hjermann, Lasse. 2001. Side 85-87.
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. august 2016. Besøkt 7. august 2016. 
  6. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. juli 2017. Besøkt 11. september 2020. 
  7. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. august 2016. Besøkt 7. august 2016. 
  8. ^ Mark Theobald (2004). Wayne Works. Coachbuilt.com. Retrieved 2010-04-26