Skansen (Stavanger)
Skansen (også kalt Blokkhuset.[1]) var Stavanger bys festning, med kanoner og vakter. Det tjente både som utsiktspost og skytterstilling. Den var plassert på nordsiden av Kuholmen, eller det som i dag er en del av Holmen, ytterst i Vågen.
Utbygging, blokkhus og kanoner[rediger | rediger kilde]
Når Skansen ble bygget første gang vet vi ikke sikkert. Kuholmen var en del av kongens gård i Stavanger. Den ble trolig gitt til byen Stavanger under den nordiske syvårskrig og senest i 1567.[2] Det kan ha vært i anledning av at byen trengte å bygge et forsvarsanlegg mot sjøen etter svenskenes erobring av Trondheim, og mislykkede forsøk på å ta Bergen fra sjøen i 1564.[3]
Anlegget ble trolig ødelagt i bybrannen i 1617. I 1622 ble det vedtatt at blokkhuset på Kuholmen skulle gjenoppbygges.[4] I 1656 var Blokkhuset og batteriene delvis ødelagt av uvær, og måtte repareres.[5] Under den store nordiske krigen, ble det i 1716 bygget 19 favner ekstra steinmur, og det ble gjort reparasjoner på det øvrige anlegget.[6] I anledning besøket av kong Kristian VI i 1733, ble Skansehuset gjenreist, kanonene fikk igjen skikkelig underlag, stein og jord ble kjørt fram, nytt flagg og store mengder krutt ble kjøpt inn.[7]
I 1644 var det fem jernkanoner, fem basser (små kanoner som lett kunne dreies rundt på en fast fot) og sju kobberkanoner. Kobberkanonene ble gitt av Jørgen Kaas, som var lensherre på Kongsgård i perioden 1601-1617. De sju kobberkanonene ble i 1665 overført til Akershus festning. I 1745 var det ti jernkanoner,[8] kanskje de samme ti som i 1644.
Videre utbygging og nedlegging på 1800-tallet[rediger | rediger kilde]
Skansen besto fra 1801 av to batterier som ble kalt for «Hjelperen» nede ved sjøen og hovedforskansingen "Prøvestenen" ovenfor.[9] Prøvestenen ble anlagt i 1801.[10] Prøvestenen fikk 6,5-7 fot høye jordvoller, og batteriet ved sjøkanten ble anlagt på nytt.[11] Anlegget ble istandsatt siste gang i 1833 i anledning besøket til kong Oscar I.[12]
Det var 12 stykk såkalte 12 punds kanoner som ble installert tidlig på 1800-tallet av Stavanger by.[13] To av kanonene sto på Hjelperen og de øvrige på Prøvestenen.
1. oktober 1807 ble det ved en feiltakelse skutt mot et russisk handelsskip,[14] og 29. juli 1808 ble engelske krigsskip beskutt fra Skansen.[15]
I 1831 ble soldater innkvartert her under koleraepidemien, for å holde øye med karantenen på Plentingen.[16]
I dokumenter fra 1785-1786 ble det fortalt at det for lenge siden var vanlige å avfyre kanonene ved nyttår og ved kongens fødselsdag.[17] De ble i 1837 bare brukt av byen til å skyte salutt i anledning kongens fødselsdag. Det ble da brukt 2,5 pund krutt.[18] I tillegg brukte Peder Valentin Rosenkilde kanonene til å skyte salutt med tidlig på 1830-tallet på 17. mai.[18]
Kanonene ble kassert i 1840 da fire menn i Stavanger ble stilt for krigsrett for å nekte å skyte med dem. De ble frikjent fordi kanonene var livsfarlige å skyte med. Kanonene endte delvis som fortøyningspæler på byens brygger og delvis til pynt på Valberget og i Museumsparken.[19][20][21]
I tillegg til Skansen var Stavanger beskyttet med ti kanoner som var plassert på Kalhammaren.[18]
I 1837 hadde byen også en pram (lekter) med brannslukningsutstyr plassert i et naust på Skansen ("Pramsprøytehuset").[22]
I 1860 brant Kommandanthuset ned i Holmenbrannen,[23] Anlegget ble ikke gjenoppbygd.
Skansen i kunsten[rediger | rediger kilde]
På 1840-tallet laget G. Atkinson et litografi av Vågen med Skansen i bakgrunnen.
I teaterstykket "Det smedle på Skansen" av Andreas Jacobsen fra 1957, har tittelen trolig en dobbelt mening med hentydning til forsvarsanlegget.
Noter[rediger | rediger kilde]
- ^ de Fine, Bendix Christian. Stavanger amptes udførlige beskrivelse. Utgave ved Per Thorson, Stavanger, 1987, side 90. Manuset er fra 1745.
- ^ Arne Kvitrud: Stavangers middelaldergeografi – Betraktninger om kongens gård og odelskirke i Stavanger, Ætt og heim, 2013.
- ^ Arne Kvitrud; Stavanger i middelalderen, foredrag for Storhaug historielag, 16. oktober 2013.
- ^ Andreas Emil Erichsen: "Samlinger til Stavangers historie", Stavanger, 1903, side 100.
- ^ Stavanger Byarkiv, Privatarkiv Axel Kielland, pakke 3.
- ^ Sverre Steen: Stavanger Borgervebning, utgitt av Stavanger Lithografiske Anstalt, 1925, side 27.
- ^ Johannes Elgvin: En by i kamp, Stavanger, 1956, side 271.
- ^ de Fine, Bendix Christian. Stavanger amptes udførlige beskrivelse. Utgave ved Per Thorson, Stavanger, 1987, side 88. Manuset er fra 1745.
- ^ Ola Kvalsund: Stavanger bystyres forhandlinger m.v. 1837-1843, Stavanger, 1919, side 7.
- ^ Navnet Prøvesteinen var til minne om slaget på København Reed 2.4.1801 (A.V.: Det gamle Stavanger, Stavanger Amtstidende, udatert utklipp).
- ^ Johannes Elgvin: En by i kamp, Stavanger, 1956, side 364 uten kildehenvisninger.
- ^ Stavanger Aftenblad: Sørgelig "nedrustning" på Valberget, 19.11.1956.
- ^ Ola Kvalsund: Stavanger bystyres forhandlinger m.v. 1837-1843, Stavanger, 1919, side 7 og Hans Eyvind Næss: "Ikke så forsvarsbevisst i 1806?", Stavanger Aftenblad, 4. april 1968.
- ^ Sven Egil Omdal: Da det virkelig smalt på Skansen, 15.2.2010 - http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/Da-det-virkelig-smalt-pa-Skansen-1898778.html Arkivert 16. januar 2014 hos Wayback Machine..
- ^ Lars A. Tjøtta: Da britiske krigskibe angreb Stavanger den 28de juli 1808 og blev slaatt tilbake, Stavanger Aftenblad 28. juli 1908.
- ^ Oluf Andreas Løwold: Fra det gamle Stavanger, I: "Skansen" byens gamle havnebefæstning, Stavanger Amtstidende, mai 1894.
- ^ Sverre Steen: Stavanger Borgervebning, utgitt av Stavanger Lithografiske Anstalt, 1925, side 31.
- ^ a b c Ola Kvalsund: Stavanger bystyres forhandlinger m.v. 1837-1843, Stavanger, 1919, side 8.
- ^ Patsy: Da Kalhammeren batteri forsvarte Stavanger, Et blad av Stavangers "krigshistorie", Stavanger Aftenblad, 14. desember 1933.
- ^ "Det gamle Stavanger", udatert avisutklipp, 1936.
- ^ Stavanger Amtstidende og Adresseavis: Skandsens Kanoner, 4.2.1863.
- ^ Ola Kvalsund: Stavanger bystyres forhandlinger m.v. 1837-1843, Stavanger, 1919, side 33.
- ^ Arne Kvitrud: Huseiere og skatteytere i Stavanger på 1701-1807, versjon 2.4.2011, - http://www.kvitrud.no/Huseiere.htm - matrikkel nummer 1.