Sjeik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det klassiske bildet av en sjeik: sjeik Sattam de Haddadin av Palmyra, malt av Aleksandr Jakovlev.

Sjeik (arabisk: شيخ) er et arabisk ord/tittel som betyr «eldste». Det er vanlig å gi tittelen sjeik til en aktet klok mann eller en islamsk lærd.[trenger referanse] Selv om tittelen som oftest refererer til en mann har det også eksistert et fåtalls kvinnelige sjeiker i historien.[trenger referanse]

Vanligvis er en person kjent som sjeik etter å ha fullført sitt universitetsstudium i islamske studier, og er trent i å ha forelesninger.[trenger referanse] Ordet sjeik under denne betydningen er et synonym for alim, mawlawi, mawlana, muhaddith, faqih, qadi, mufti, hadhrat og hafiz.

Etymologi og betydning[rediger | rediger kilde]

Ordet er knyttet til alder og aldring: ش – ي – خ,Shin-yā'-Kha '. Begrepet betyr bokstavelig talt en mann av alderdom, og det er brukt i den forstand i Koranen. Senere kom det til å bli en tittel som betyr leder, eldre, eller edel, spesielt på Den arabiske halvøy. På grunn av den kulturelle betydningen fra arabisk sivilisasjon, og særlig gjennom spredning av islam, har ordet bredt seg som et religiøst begrep i mange andre deler av verden – spesielt i muslimske kulturer i Afrika og Asia.[trenger referanse]