Hopp til innhold

Sjøtrefningen ved Ölands nordre odde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sjøtrefningen ved Ölands nordre odde
Konflikt: Kalmarkrigen 1611-13
DatoOm natten 30. til 31. juli 1611
StedFarvannet mellom den svenske østkysten og Ölands nordre odde
ResultatSvensk seier
Stridende parter
SverigeDanmark-Norge
Kommandanter og ledere
Kaptein Nils Engelsmanadmiral Mogens Ulfeldt
Styrker
10 mindre krigsskip, for det meste pinasserFlaggskipet «Argo» med eskorten
Tap
UkjentEt skip erobret

Sjøtrefningen ved Ölands nordre odde var et maritimt slag mellom Sverige og Danmark-Norge under Kalmarkrigen i 1611.

Bakgrunnen

[rediger | rediger kilde]

Kontrollen over Kalmarsund var viktig for utfallet av kampene om den beleirede byen Kalmar. Den svenske admiral Bielkenstierna hadde 8. juli 1611 vunnet kontroll over Kalmarsund og etablert en forbindelse mellom svenskehæren og de beleirede borgerne i Kalmar.

Den dansk-norske hovedflåten på ti storskip var kommet til Gotland for å blokkere de svenske handelsforbindelsene med Østersjøområdet. Admiral Mogens Ulfeldt hadde blitt beordret av kong Christian IV om å dra til Kalmarsund for å gjenvinne herredømmet og tilintetgjøre den svenske flåten med 11 krigsskip under Bielkenstiernas kommando. Natt til 22. juli 1611 klarte svenskene å seile forbi Ulfeldts flåte. Danskene var dårlig kjent i området og kunne ikke ta opp forfølgelsen.

Men Bielkenstierna var kjent med svenskekongen Karl IXs planer om sette inn sjøstyrker for å gjenvinne sundet. Framfor å søke ly langs den svenske østkysten fortsatte han videre nordover til Barösund. Karl IX mente at Bielkenstierna hadde trukket for langt nordover og bad ham om å slutte seg til en mindre eskadre på ti mindre krigsskip som var på vei til Västervik. Mens Bielkenstierna valgt å bli i Barösund, seilte kaptein Nils Engelsman fra Västervik for å sluttet seg til skjærgårdsflåten under Mönsterås.

Sjøtrefningen

[rediger | rediger kilde]

Mogens Ulfeldt vil forhindret svenske angrep nedover sundet som var under kontroll av den danske Kalmareskadren under admiral Erik Urne. Derfor lå han med sin eskadre på ti skip ved Ölands nordre odde. Hans egne flaggskip «Argo» med 54 kanoner var en av de største krigsskip på Østersjøen med en besetning på 400 mann.

Under ly av natten til 31. juli sniket den mindre eskadren som bestod av «Salvator» (8 kanoner), «Finken», «Basiliscus», «Pikale Pinassen», «Jägeren» (12 kanoner), «Nachtergalen», «Ståbi» (8 kanoner), «Lilian», «Kåther» (10 kanoner) og «Romulus» med 200 soldater ombord seg inn i sundet. Der kom de over en avdeling av Ulfeldts flåte som lå ankret uten vakt mot Ölands nordre odde. Kaptein Frans Brokenhus på eskorteskipet «Stjernen» (22 kanoner) hadde gått fra borde.

Overfallet på den danske avdelingen på flere skip blant dem flaggskipet «Argo» ble en suksess for svenskene som klart å kapret orlogsskipet «Stjernen» og ført den bort, etterlatt danskene under forvirring. Ulfeldts flaggskip var under angrep av svenskene som ikke klart å erobre storskipet som berget seg med hissig motstand.

Etterspillet

[rediger | rediger kilde]

Overfallet på den danske hovedflåten i natten mellom 30. og 31. juli 1611 var kommet som et sjokk på danskene som hadde mistet et skip med 22 kanoner og en besetning på mellom hundre og to hundre mann ombord. Etter krigen ble skipperen dømt for å ha forårsaket tapet av skipet til døden. Dommen ble fullbyrdet.

Nils Engelsman fortsatte med sin eskadren og sitt bytte til Mönsterås der de sluttet seg til den svenske skjærgårdsflåten under Anders Cordel. Men Bielkenstierna hadde forsinket den svenske flåten for lenge så da hans erstatter Jakob Gotburg overtok ledelsen av flåten i Barösund var Kalmar Slott falt den 3. august. Gotburg var ivrigere etter å fulgte kongens ordre om å vendte tilbake til Kalmarsund.

Ved midten av august 1611 hadde svenskene kommet fram til Ölands nordre odde. Ulfeldt klok av skade var på vakt, hadde en overlegen sjøstyrke til sjøs der de fikk syn på den svenske flåten som kan ha hatt ti krigsskip. Danskene gikk til angrep på den svenske flåten. Etter en kamp var svenskene drevet på flukt nordover fram til Älvsnabben ikke langt fra Stockholm.

Etter sjøtrefningen nord for Ölands nordre odde krysset den danske hovedflåten utenfor den svenske østkysten til Gotland og tilbake slik at Gotburg måtte ble liggende ved Älvsnabben for resten av måneden. Engelsman og Cordel ovenfor en dansk overlegenhet kunne ikke ta opp kampen i sundet fra deres base ved Mönsterås tross svenskekongens stadige oppfordringer. De ble senere arrestert og dømt til døden for svik i deres tjeneste under krigsrett. De ble benådet etter Karl IXs død av den nye kongen.

  • Svenska Flottans Historia Bind I 1521-1679, Stockholm, 1942
  • Niels Probst, Den Danske Flådes Historie 1588-1660 Christian 4.s flåde 1996 ISBN 87-00-28586-2
  • Axel Larsen, Kalmarkrigen: et Birdrag til de nordiske Rigers Krigshistorie: efter trykte og utrykte kilder, København 1889
Autoritetsdata