Sivert Larsen Lunde
Sivert Larsen Lunde | |||
---|---|---|---|
Født | 1853 Valebø i Holden i Bratsberg Amt | ||
Død | 10. mai 1936 | ||
Beskjeftigelse | Skomaker | ||
Nasjonalitet | Norge |
Sivert Larsen Lunde (født våren 1853 i Valebø i Holden i Bratsberg Amt, død 10. mai 1936)[1] var en av pionerene i norsk arbeiderbevegelse og i Arbeiderpartiet. Av yrke var han skomaker.
Hans hjemtrakter ved Ulefoss og Skien var et av de stedene i landet arbeiderbevegelsen tidlig fikk fotfeste. Både Sivert og broren John Lunde engasjerte seg i den nye tids bevegelse, og begge ble snart kjente sosialistiske agitatorer. John var spesielt skoleflink, og ble av sambygdinger hjulpet fram så han kunne studere. Han ble cand. phil. og var i studietida i hovedstaden aktiv både som skribent og taler.
Sivert Lunde selv ble skomaker. Som reisende svenn kom han til København, og ble sentral i oppbyggingen av skotøiarbeidernes fagbevegelse i Danmark. Han tok initiativet til stiftelsen av Dansk Skotøiarbeiderforbund, og fikk reist saken på Københavnforeningens generalforsamling i 1884. Det danske forbundet ble stiftet året etter, og hadde sin første kongress i 1887. En kort periode var Lunde også formann i forbundet.
I 1887 kom han imidlertid tilbake til hjemlandet, og tok fatt på arbeidet med å etablere fagforeninger i daværende Fredikshald. Der ble Venstre oppmerksom på den energiske, evnerike mannen og hans talegaver, - og sendte ham rundt i fylket som valgtaler. Dette var på en tid da Venstre var kløyvd i radikale og moderate, og de framvoksende arbeiderforeninger fortsatt fremmet sine politiske saker gjennom Venstre.
De nærmeste årene skulle Lunde føre en aktiv tilværelse som reisende agitator for arbeiderbevegelsen, fagforeningene og sosialismen. AP-politikeren Anders Buen fortalte senere om Lunde: «Han fór vidt over lande og forsto å sette sinnene i brann». I 1889 gjorde han seg særlig bemerket under storstreiken ved Saugbruksforeningen, der 300 arbeidere var i en flere uker lang konflikt. Året etter stilte han opp i Larvik, og holdt et sterkt agitatorisk foredrag om sosialismen for 30 personer.[2] Våren 1893 fikk han i samarbeid med Olav Strøm en del av Arbeidersamfundets medlemmer med på å stifte en sosialdemokratisk forening i Skien.[3]
Senere reiste han som agitator for Norsk Skotøiarbeiderforbund vesten- og nordenfjells.[4] Han la imidlertid større vekt på raske resultater enn på organisasjonsformer og formaliteter, og kom i noen tilfeller på kant med forbundsledelsen. En gang ble han desavuert etter å ha latt mesterne få adgang til fagforeningene. En annen gang ble han refset etter at han i Trøndelag hadde opptrådt sammen med den radikale fagforeningsmannen - og Venstre-politikeren - Hans Hagerup-Lyngvær.
Ved århundreskiftet hadde Lunde bosatt seg i Moss[5] der han ble en av Arbeiderpartiets sentral skikkelser. Da arbeiderbevegelsen i byen i 1912 lanserte sin egen avis Moss Socialdemokrat satt han i avisens første bladstyre. Etter et års tid var han også med på å få avisas redaktør til å gå.[6] I Moss ble han valgt inn i bystyret. På et tidspunkt var han nær ved å bli nominert som stortingskandidat.
Da man i 1914 markerte 25-årsdagen for 1. mai-demonstrasjonene var Lunde blant talerne Arbeiderpartiet sendte ut for å tale mot voldgiftslov og økt rustning. Dette året var han 1. mai-taler på Hvaler.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Trekk av fagorganisasjonens historie : Litt om foregangsmennene», side 354, Fri fagbevegelse nr 12 1954.
- ^ Sverre Hjertholm: arbeiderbevegelsen i Vestfold : Trekk fra den politiske og faglige arbeiderbevegelse 1906-1956 Arkivert 2016-03-04, hos Wayback Machine.
- ^ Side 145. Det Norske arbeiderpartis historie 1887-1937 (red. Halvdan Koht), Det norske Arbeiderpartis forlag, bind I, 1937
- ^ Side 153. Det Norske arbeiderpartis historie 1887-1937 (red. Halvdan Koht), Det norske Arbeiderpartis forlag, bind I, 1937
- ^ Registreringssentral for historiske data, Informasjon om bosted 1900 Moss
- ^ «Moss Dagblad 1912-2009 : Beskjeden, men god start (1912-1920)» Arkivert 17. april 2014 hos Wayback Machine.
- ^ Side 18. Det norske Arbeiderparti. Beretning for aaret 1914, Kristiania 1915