Sinoxylon
| Sinoxylon | |||
|---|---|---|---|
 Sinoxylon anale
| |||
| Nomenklatur | |||
| Sinoxylon Duftschmid, 1825 | |||
| Populærnavn | |||
| hettebiller[1] (bostrychider) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Bore- og hettebiller | ||
| Familie | Hettebiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 52, én i Norge | ||
| Habitat: | terrestrisk, borer i tre eller lagrede matvarer | ||
| Utbredelse: | kosmopolittisk | ||
| Inndelt i | |||
Sinoxylon er en slekt av ehttebiller som borer i død ved.
Utseende[rediger | rediger kilde]
Små (2 – 20 mm), sylindriske, nokså korte og brede hettebiller. De kan minne om barkbiller (Scolytinae) men kan skilles fra disse blant annet på at fasettøynene er ovale og ikke oppdelt. Brystskjoldet (pronotum) er høyt hvelvet, hetteformet, og dekker hodet sett ovenfra. Hodet er kort og bredt med små fasettøyne. Hos underfamiliene splintvedbiller (Lyctinae) og Polycaoninae er hodet fremstrakt og godt synlig ovenfra, hos de andre undergruppene er det dekket av det hetteformede brystskjoldet. Antennene er korte til middels lange og består av 9-11 ledd. De tre ytterste leddene danner en vifte. Fasettøynene er ovale, ikke delt av noen innskjæring. Brystskjoldet (pronotum) er nokså flatt, firkantet sett ovenfra hos splintvedbiller og Polycaoninae, hos de andre gruppene er det karakteristisk hetteformet. Den fremre, bratt nedstigende delen har gjerne tverr-rynker og ofte er fremkanten trukket ut til et par korte horn. Dekkvingene er lange og parallellsidige. De slutter bratt bak, og mange arter har bakover- eller oppoverrettede tenner i den bakerste delen, i likhet med mange barkbiller. Beina er korte, framleggene har ofte tenner eller pigger. Føttene er nokså lange, slanke og fem-leddete. Larvene er bleke, svakt C-formede, med korte hår. De har en kraftig hodekapsel med nokså små, men sterke kjever (mandibler) og korte bein.
Levevis[rediger | rediger kilde]
De fleste av hettebillene borer i død ved. I naturen lever de i døde greiner, kvister og trestammer, men de kan også utvikle seg innendørs. Noen arter har blitt spredt over hele verden med treverk, og det er ikke uvanlig at eksotiske arter klekkes fra importerte møbler eller tømmer. Mikroorganismer hjelper billene å fordøye veden. Disse billene etterlater seg et karakteristisk, fint boremel (pulveraktig).
Skadedyr[rediger | rediger kilde]
I tillegg til at noen arter kan ødelegge treverk, finnes det enkelte arter i denne familien som kan gjøre betydelig skade på lagrede, tørre matvarer. Det største problemet er den lille arten kornborebille (Rhyzopertha dominicana), som borer i tørt korn. Den har blitt spredt over det meste av verden, og kan også gjøre skade på andre tørre matvarer.
Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]
- Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
- Overfamilien hette- og borebiller, Bostrichoidea
- Familien hettebiller, Bostrichidae
- Underfamilien hettebiller, Bostrichinae Latreille, 1802
- Stammen Sinoxylini Lesne, 1898
- Slekten Sinoxylon Duftschmid, 1825 - 52 arter
- Stammen Sinoxylini Lesne, 1898
- Underfamilien hettebiller, Bostrichinae Latreille, 1802
- Familien hettebiller, Bostrichidae
- Overfamilien hette- og borebiller, Bostrichoidea
- Underordenen Polyphaga
Liste over artene[rediger | rediger kilde]
- Flammetreborer, Sinoxylon anale Lesne, 1897 - funnet i Norge (innført) [2]
- Sinoxylon angolense Lesne, 1906
- Sinoxylon atratum Lesne, 1897
- Sinoxylon beesoni Lesne, 1931
- Sinoxylon bellicosum Lesne, 1906
- Sinoxylon birmanum Lesne, 1906
- Sinoxylon brazzai Lesne, 1895
- Sinoxylon bufo Lesne, 1906
- Sinoxylon cafrum Lesne, 1905
- Sinoxylon capillatum Lesne, 1895
- Sinoxylon ceratoniae (Linnaeus, 1758)
- Sinoxylon circuitum Lesne, 1897
- Sinoxylon crassum Lesne, 1897
- Sinoxylon cucumella Lesne, 1906
- Sinoxylon cuneolus Lesne, 1906
- Sinoxylon dichroum Lesne, 1906
- Sinoxylon divaricatum Lesne, 1906
- Sinoxylon doliolum Lesne, 1905
- Sinoxylon epipleurale Lesne, 1906
- Sinoxylon erasicauda Lesne, 1906
- Sinoxylon eucerum Lesne, 1932
- Sinoxylon flabrarius Lesne, 1906
- Sinoxylon fuscovestitum Lesne, 1919
- Sinoxylon indicum Lesne, 1897
- Sinoxylon japonicum Lesne, 1895
- Sinoxylon lesnei Vrydagh, 1955
- Sinoxylon luzonicum Lesne, 1932
- Sinoxylon lycturum Lesne, 1936
- Sinoxylon malaccanum Lesne, 1930
- Sinoxylon mangiferae Chûjô, 1936
- Sinoxylon marseuli Lesne, 1895
- Sinoxylon muricatum
- Sinoxylon oleare Lesne, 1932
- Sinoxylon pachyodon Lesne, 1906
- Sinoxylon parviclava Lesne, 1918
- Sinoxylon perforans (Schrank, 1789)
- Sinoxylon philippinense Lesne, 1938
- Sinoxylon pubens Lesne, 1906
- Sinoxylon pugnax Lesne, 1904
- Sinoxylon pygmaeum Lesne, 1897
- Sinoxylon rejectum (Hope, 1845)
- Sinoxylon ruficorne Fåhraeus, 1871
- Sinoxylon rufobasale Fairmaire, 1888
- Sinoxylon rugicauda Lesne, 1929
- Sinoxylon senegalense Karsch, 1881
- Sinoxylon sexdentatum (Olivier, 1790)
- Sinoxylon succisum Lesne, 1895
- Sinoxylon sudanicum Lesne, 1895
- Sinoxylon tignarium Lesne, 1902
- Sinoxylon transvaalense Lesne, 1895
- Sinoxylon unidentatum (Fabricius, 1801)
- Sinoxylon verrugerum Lesne, 1906
- Sinoxylon villosum Lesne, 1895
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 29. august 2020. Besøkt 29. august 2020.
- ^ [1] Artsdatabanken - Sinoxylon anale. Besøkt 11.11. 2022
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Sinoxylon i Encyclopedia of Life
- (en) Sinoxylon i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Sinoxylon hos Artsdatabanken
- (sv) Sinoxylon hos Dyntaxa
- (en) Sinoxylon hos Fauna Europaea
- (en) Sinoxylon hos ITIS
- (en) Sinoxylon hos NCBI
- (en) Kategori:Sinoxylon – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Sinoxylon – detaljert informasjon på Wikispecies
