Sinjarheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°51′55,940″N 7°24′10,969″Ø

Utsikt mot Sinjarheim (1960) fra Haugane i partiet ovenfor Bridlebrui i 1960. På kanten av fjellplatået, loddrett over gården, kan man skimte stølen Orrasete.

Sinjarheim er en nedlagt gård beliggende på et høydedrag på nordsiden av Aurlandsdalen i Sogn og Fjordane, ca. 2 timers gange fra Vassbygdi, i eie av Inge Olai Sønnerheim. Rundt gården er det gjel, juv og brusende fosser på alle kanter. Navnet Sinjarheim kommer mest trolig fra den særegne og imponerende utsikten fra gården.

Bygningsmasse[rediger | rediger kilde]

Bygningene på Sinjarheim, anno 1960

Gården består av en husklynge på seks hus og en liten tørkestue for korn. Med unntak av stuehuset og kårbygningen, er alle hus bygget av materialer hentet på stedet. Stuehuset er bygget av tømmer hentet ca. 1830 fra Norheimsdalen ytterst på neset mellom Aurlandsfjorden og Sognefjorden. Løen og fjøset er stort sett bygget av gråsten, fjøset og ildehuset er gravet ned i marken, og har et forhistorisk preg. Da de fastboende flyttet ned til Vassbygdi i 1922, ble bygningene kun benyttet som støl frem til 1964, hvoretter bygningene stod ubrukt og forfallet tok til. I 1987 holdt kårbygningen på å falle ned i avgrunnen, låven var nærmest en ruin uten tak og taket på fjøstaket holdt på å ramle ned.

Historie[rediger | rediger kilde]

De første sikre kilder om gårdsdrift er fra 1600-tallet, men man tror at det har vært gårdsdrift før Svartedauden1300-tallet. Man mener at det har bodd folk her så langt tilbake i tid da det var like viktig å jakte rensdyr som å drive jordbruk. I 1869 var åkerarealet på 11,5 mål, som gav store avlinger. Gården var i kontinuerlig drift frem til 1922, men ble da fraflyttet som den siste gården i Aurlandsdalen. Den ble dog benyttet mye til stølsdrift frem til 1964. Sinjarheimsgalden ble skutt ut på 1860-tallet, noe som gjorde Aurlandsdalen med fremkommelig for mennesker og husdyr; før dette måtte man ta store omveier via Almabrui opp til Vetlestølen over Teigen og Bridlebrui, eventuelt via Stondalen og over fjellet over Hovdungo og videre over Teigen.

Restaurering[rediger | rediger kilde]

Den første ombyggingen kan ha vært i 1878 samtidig som stuerommet ble malt med figurdekorasjoner. I 1988 ble det tatt initiativ til dugnadsarbeid på Sinjarheim for å redde bygningene på tunet. Med økonomisk støtte fra Aurland kommune, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Oslo Energi og Forsvaret, kunne 20 frivillige personer gå i gang med arbeidet. Siden da har det vært årviss dugnadsaktivitet som har reddet stedet fra forfall. Fortidsminneforeningen i Bergen har restaurert de gamle husene på Sinjarheim. De som har drevet restaureringsarbeidet har sett på dette som en ferie, uten lønn. Sogn Jord- og Hagebruksskule kom med i arbeidet på Sinjarheim i 1992. På dett tidspunkt var kulturlandskapet rundt gårdshusene i ferd med å vokse til, og for å opprettholde kulturlandskapet, var det viktig å komme i gang med stølsdrift igjen.

Stølsdrift på Sinjarheim[rediger | rediger kilde]

Siden 1992 har elever ved Sogn Jord- og Hagebruksskule vært på Sinjarheim tre uker hver sommer i månedsskiftet juli/august for å lære gammel stølsdrift. I starten var dette et prøveprosjekt for en sommer, men har siden dess vært en årviss begivenhet. De har med seg tre kyr og 60-70 geiter, som melkes for hånd. Fra melken ystes brun og gul ost.

Kilder[rediger | rediger kilde]