Silvestre de Sacy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Silvestre de Sacy
Silvestre de Sacy.jpg
Født21. september 1758
Paris
Død21. februar 1838 (79 år)
Paris
Barn Ustazade Silvestre de Sacy
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Språkforsker, politiker, bibliotekar, skribent, professor, oversetter, orientalist
Nasjonalitet Frankrike
Språk Fransk
Medlem av
10 oppføringer
Bayerische Akademie der Wissenschaften, Göttingens vitenskapsakademi, Académie des inscriptions et belles-lettres, Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab, Société asiatique, Det russiske vitenskapsakademi, Det prøyssiske vitenskapsakademiet, American Antiquarian Society, Accademia delle Scienze di Torino, Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Utmerkelser Storoffiser av Æreslegionen

Antoine-Isaac, baron Silvestre de Sacy (født 21. september 1758 i Paris, død der 21. februar 1838) var en fransk orientalist, arabist, lingvist og filolog. Hans sønn, Ustazade Silvestre de Sacy, ble journalist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Silvestre de Sacy mistet sin far allerede i barneårene. Moren gav ham en religiøs oppdragelse, og han viste stort språktalent. Benediktinermunken dom George François Berthereau underviste ham i hebraisk og i en alder av tolv år kunne han lese de bibelske salmer på originalspråket. Etter hebraisk fulgte raskt en rekke andre språk, tildels ved selvstudium: syrisk, samaritansk, kaldeisk, og med særlig grundighet arabisk, persisk og tyrkisk, og de moderne vestlige språk engelsk, tysk, italiensk og spansk.

Han studerte så jus i Paris. I 1785 ble han medlem av Académie des inscriptions et belles-lettres og straks medlem av en komité som skulle besørge utgitt utvalg av de viktigste østerlandske håndskrifter som fantes i Paris. Disse utkom under titelen Notices et Extraits, og i mange år utkom neppe noe bind uten at det hadde verdifulle bidrag av Silvestre de Sacy.

Under terrorveldet bodde han, etter at han hadde mistet sine stillinger, i ro i en avsides del av Brie og utarbeidet her sitt epokegørende arbeide Mémoire sur diverses antiquités de la Perse (1793). Et supplement kom i 1795, og ennvidere i 1815 hans Mémoire sur les monuments de Kermanshah ou Bisutun. I 1795 ble han professor i arabisk ved École des langues orientales og samtidig medlem av det gjenopprettede Institut de France.

I 1806 ble han professor i persisk ved Collège de France. Samme år utgav han sin Chrestomathie arabe (3 bind; ny utgave 1826). I 1810 utkom hans Grammaire Arabe (2 bind; ny utgave 1831); i 1829 hans Anthologie grammaticale arabe.

Silvestre de Sacy nøt en stor vitenskapelig anseelse i hele Europa, og omtrent alle orientalister av betydning i den tid som umiddelbart fulgte har vært hans elever. I 1808 ble han medlem av Corps legislatif, men han tok lite del i det før Napoleons fall.

I 1814 stemte han for Napoleons avsettelse. Samme år var han blitt utnevnt til baron. Etter restaurasjonen i 1815 ble de Sacy sensor og samtidig medlem av Kommisjonen for den offentlige undervisning, i 1823 administrator for Collège de France og École speciale des langues orientales vivantes, i 1832 medlem av pairskammeret. I 1822 var han en av stifterne av Société Asiatique. Han samlet et meget stort og verdifullt privatbibliotek, hvis katalog utkom 1842—47.

Silvestre de Sacy utgav en mengde verker av berømte østerlandske forfattere, ofte med opplysende anmerkninger, andre med fransk oversettelse, således (1810): Abd al-Latif al-Baghdadis Relation de l’Égypte, Calila et Dimna (1816), Moallaka fra Lebid, med fransk oversettelse (1816), Ferid-uddin-Attars Pendnâme, persisk tekst, med fransk oversettelse (1819), Hariris Makamát (1822; ny utgave 1847—53), videre Det nye testamente på syrisk og garshuni.

I 1861 utgav hertugen av Broglie hans etterlatte Mélanges de littérature orientale. Dessuten finnes over 400 avhandlinger, artikler og lignende av de Sacy i forskjellige tidsskrifter og lærde selskapers skrifter.

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Principes de grammaire générale (1799)
  • Chrestomathie arabe (180627)
  • Grammaire arabe (1810),
  • Relation de l’Égypte (1810), oversettelse av ’Abd el-Latifs arabiske arbeid, med kommentar, som anses å være et mesterverk, videre en edisjon av den arabiskw teksten til Bidpais fabler.
  • Anthologie grammaticale arabe (1829)
  • Exposé de la religion des druses (1838).

Noen fremstående studenter[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]


Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]