Silhår

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Silhår fra Alvdal i Hedmark. Foto Norsk Folkemuseum, NFL.10283.
Bruk av silhår i Valle i Setesdal i 1940. Foto Anna Grostøl. Anna Grostøls samlinger, Norsk Folkemuseum NF.13565-048.

Silhår er et filter for siling av melk. Silhår er gjerne laget av kutagl eller mer sjelden av hestetagl (halehår fra ku eller hest). Silhår er runde og laget med nålebinding, men det forekommer også silhår som er heklet. Silhåret ble lagt over hullet i bunnen av en melkesil laget av tre. Når melken rant gjennom silhåret, renset en vekk fluer, hår og annen rusk. Noen steder brukte man å legge en silklut (av tekstil) over silhåret for å få bedre rensing.

Når en lagde silhår klipte en håret av kurumpa før kyrene ble sendt inn om høsten. Da var hårene på det reneste. Det avklipte håret ble vasket, kokt og spunnet til en tykk tråd som man så laget silhåret av. Det forekommer også at rektangulære kluter laget av kultagl, kalles silhår, men slike ser ut til heller å være brukt som skurekluter for å holde melkekarene godt rene. Slitte silhår kunne også bli tatt i bruk som skurekluter.

Bruken av silhåret ble avløst av silklut og silvatt.

Noen synonymer: Hårknapp, hårsil, silar, silduk, sirål og talgsil.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]