Signaldalelva
| Signaldalelva | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Troms | ||
| Kommune | Storfjord | ||
| Lengde hovedløp | 26,5 km[1] | ||
| Lengde totalt | 65 km[2] | ||
| Nedbørfelt | 514,95 km²[2] | ||
| Middelvannføring | 16,44 m³/s[2] | ||
| Start | Samløp Stordalselva og Paraselva | ||
| – Høyde | 97 moh. | ||
| – Koord. | 69°07′44″N 20°05′01″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Sørdalssmåvatnan | ||
| – Høyde | 738 moh. | ||
| – Koord. | 69°11′07″N 20°11′46″Ø | ||
| – Vannstreng | Breidalselva - Stordalselva - Signaldalelva | ||
| Munning | Innerst i Storfjorden | ||
| – Koord. | 69°16′02″N 19°55′32″Ø | ||
| Sideelver | Balsfjordelva, Vassdalselva, Stordalselva, Paraselva | ||
Signaldalelva (også skrevet Signaldalselva og Signalelva, nordsamisk: Čiekŋaleatnu, kvensk: Singalanjoki eller Singalanväylä)[3] er ei elv i Storfjord kommune i Troms. Selve Signaldalelva dannes ved samløpet av kildeelvene Stordalselva og Paraselva. Elva renner i nordvestlig retning gjennom Signaldalen, og munner ut innerst i Storfjorden like vest for kommunesenteret Hatteng. Signaldalelva er 26,5 kilometer lang (65,0 kilometer regnet fra øverste kilde), og har et nedbørfelt på 514,95 km². Middelvannføringen ved munningen er 16,44 m³/s.
Elvas øverste kilder er ved Sørdalssmåvatnan (738 moh.), som ligger vest for innsjøen Govdajávri i fjellområdene mellom Signaldalen og Skibotndalen. Fra Govdajávri renner elva, som her heter Breidalselva, mot sørøst til den løper sammen med elva fra Golddajávri og danner Stordalselva. Elva snur nå mot vest og renner stri ned den trange Stordalen. Vest for fjellet Paras (1 419 moh.) renner den sammen med Paraselva fra sør og danner selve Signaldalelva. Gjennom Signaldalen renner elva i et rolig løp, avbrutt av enkelte fosser og strykpartier. Dalen har bratte sider og sideelver danner flere steder fossefall ned mot dalbunnen, blant annet den vakre Signalnesfossen. I det nedre løpet danner elva vide meandere, før den munner ut lengst sør i Storfjorden.
Ved utbyggingen av Skibotn kraftverk ble avløpet fra Govdajávri overført dit. Som følge av dette er vannføringen i vassdragets øvre del sterkt redusert, spesielt i Breidalselva.
Det er spredt jordbruksbebyggelse langs elva i Signaldalen. Fv321 går 13 kilometer opp langs vassdraget, mens kommunale veier fortsetter videre opp til Paras.
Lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble i 2000 påvist i Signaldalelva, etter at den først ble påvist i nabovassdraget i Skibotn i 1979.[4]
Sideelver[rediger | rediger kilde]
Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva, og er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til kilden.
- Balsfjordelva – ved Oteren, fra sør
- Tverrelva – 1 km sørvest for Oteren, fra vest
- Vassdalselva – 16 km sørøst for Oteren, fra vest
- Paraselva – 16 km sørøst for Oteren, fra sør
- Stordalselva – 16 km sørøst for Oteren, fra øst
- Breidalselva – 2 km vest for Golddajávri, fra nord
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 12. juli 2017
- ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 12. juli 2017
- ^ «Gyrodactylus salaris». Miljøstatus i Troms. Fylkesmannen i Troms. 22. januar 2013. Arkivert fra originalen 6. mars 2011. Besøkt 29. juli 2014.