Shoshana Zuboff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Shoshana Zuboff
Shoshana Zuboff at Alexander von Humboldt Institut.jpg
Født18. nov. 1951[1][2][3]Rediger på Wikidata (71 år)
Beskjeftigelse Samfunnsøkonom, sosiolog, universitetslærer, psykolog, skribent[4]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Harvard University, University of ChicagoRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Herbert KelmanRediger på Wikidata
Ektefelle James Maxmin[5]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Utmerkelser Axel Springer Award (2019)[6]Rediger på Wikidata
ArbeidsstedHarvard University, Harvard Business School (1981–), Berkman Klein Center for Internet & Society at Harvard University (20142015)Rediger på Wikidata
FagfeltSosialpsykologi, informasjonsteknologi,[7] automatisering,[7] Q113958129,[7] Q113672577,[7] teknologisk fremskritt,[7] Q4115079[7]
Kjent forThe Age of Surveillance CapitalismRediger på Wikidata

Shoshana Zuboff (født 18. november 1951) er en amerikansk filosof, sosialpsykolog og professor emerita ved Harvard Business School.[8] Hun er kjent for begrepet overvåkingskapitalisme, som beskriver hvordan store selskaper som Google og Facebook forsyner seg av data om menneskelig oppførsel og selger dem videre til høystbydende.[9] Hun presenterte begrepet for første gang i 2014 i et essay i Frankfurter Allgemeine Zeitung.[10]

Det epistemiske kuppet[rediger | rediger kilde]

Zuboff mener at etter 2001 har nettselskapene i California forvandlet seg til overvåkingsimperier som gjennom overvåkingskapitalisme gjennomfører et epistemisk kupp. Det karakteriseres av en stor konsentrasjon av kunnskap om folk, og den makten som følger med slik kunnskap.

Kuppet skjer i fire trinn. I det første trinnet gjør de krav på folks liv som gratis råmateriale for atferdsdata. Dette erklærer de som sin private eiendom. Det andre trinnet er en økning av epistemisk ulikhet, som er forskjellen på hva en person kan vite og det som kan vites om en person. I det tredje trinnet (det daværende trinnet per 2021) kommer det gjennom algoritmer en økning av desinformasjon som har virkning på det virkelige livet, der det demokratiske samfunnet svekkes. I det fjerde trinnet tar den private overvåkningskapitalens datamaskiner over styringen, og erstatter demokratisk styring.[11]

Epistemiske rettigheter[rediger | rediger kilde]

Zuboff mener at personvern ikke bør begynne med fokus på data, men være forut for data. Dette begynner med det hun kaller epistemiske rettigheter, der man stiller spørsmål om hvem som får vite om det man erfarer. Man stiller spørsmålene «Hvem er det som vet? Hvem er det som bestemmer? Hvem er det som bestemmer hvem som bestemmer?» Hun mener også at å selge forutsigelser om folk på «menneskelige futuresmarkeder» må kriminaliseres.[12][13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 131784633, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 152110, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 26987875, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ La batalla cultural, side(r) 241[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.theguardian.com, besøkt 19. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.bild.de, besøkt 27. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e f Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator utb20181011506, fra Wikidata, http://autority.nkp.cz/ 
  8. ^ Zuboff, 2020 bokomslag
  9. ^ «Overvåkingskapitalismen: Et møte med Shoshana Zuboff» (norsk). Regjeringen.no. 24. september 2020. Arkivert fra originalen 18. mai 2021. Besøkt 17. mai 2021. 
  10. ^ Shoshana Zuboff (15. september 2014). «A Digital Declaration». Frankfurter Allgemeine Zeitung. Arkivert fra originalen 21. desember 2014. Besøkt 13. mars 2022. 
  11. ^ Shoshana Zuboff (29. januar 2021). «The Coup We Are Not Talking About» (engelsk). The New York Times. Besøkt 31. juli 2022. 
  12. ^ Real corporate accountability for surveillance capitalism with Shoshana Zuboff and Chris Gilliard. YouTube. 28. juli 2020. Hendelsen inntreffer 32:31. Besøkt 18. juni 2022. 
  13. ^ Zuboff, 2020 side 500

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Shoshana Zuboff (1988). In the age of the smart machine. The future of work and power (engelsk). Basic Books, Inc. ISBN 0-465-03212-5. 
  • Shoshana Zuboff; James Maxmin (2002). The support economy. Why corporations are failing individuals and the next episode of capitalism (engelsk). Penguin Books. ISBN 0-670-88736-6. 
  • Shoshana Zuboff (2020). Overvåkingskapitalismens tidsalder. Kampen for en menneskelig framtid ved maktens nye frontlinje (norsk). Oversatt av Lars Nygaard. Spartacus. ISBN 978-82-430-1348-3. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]