Shelta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Shelta, også kalt cant, gammon og sheldru, er et språk som snakkes av paveefolket (også kalt travellers og tinkers) i Irland, Storbritannia og USA m.fl. Språket er nært knyttet til Irsk gælisk språk, som regnes som en del av grunnlaget.

Shelta er et såkalt privat eller hemmelig språk, reservert dem som er født inn i 'paveefolket. Det læres fra fødselen av blant folk, men brukes ikke i skolesammenheng. Ifølge gammel folketro har språket magiske egenskaper, når det brukes på den rette måten av dem som er ekte pavee av blodet.

Shelta hører under den goideliske gren av de keltiske språk. Man regner med at det finnes omkring 86000 mennesker som snakker shelta rundt om i verden, hvorav ca. 6000-25000 bor i Irland. Flere eksperter mener det kan ha oppstått på 1200-tallet, eksempelvis Kuno Meyer (ekspert på keltiske språk) og John Sampson (ekspert på romani).

Språket som sådan kan ha oppstått i regionen rundt Shetland mener flere. Ordet shelta, som først dukket opp i litterære kilder i 1882, i boken «The Gypsies» av Charles Leland, kan ha sammenheng med det irske ordet «siúlta», som betyr vandrer eller omvandrer.