Severin Lieblein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Severin Lieblein
Født17. mai 1866
Oslo
Død23. juni 1933 (67 år)
Eidsvoll
Far Jens Lieblein
Beskjeftigelse Skribent
Nasjonalitet Norge

Johan Nikolai Severin Lieblein (født 17. mai 1866 i Christiania, død 23. juni 1933 på Lilleås i Eidsvoll) var en norsk forfatter.

Liv[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av professor i egyptologi Jens Lieblein og Johanna Alette Danielsen (1838–1866). Etter å ha vært elev ved Aars og Voss' skole ble han student i 1885 og var et ivrig medlem av Studentersamfundet. Han fulgte også med sin far på en reise til Egypt, Hellas, Italia, Sveits og Frankrike. Etter å ha begynt å studere medisin og orentalistikk forlot han universitetet og tilbragte flere år på reise i Afrika. I fem år oppholdt han seg i Marokko, hvor han skrev reisebrev til norske aviser, særlig Morgenbladet.

I 1901 ga Lieblein ut reiseskildringen Fra fremmed Land, og året etter kom erindringsboken Bedre Mands Barn. Romanen Den sidste av sin slægt (1910) bygget på minner fra 1880-årene. Ellers utga han en rekke bøker som bygget på opplevelser fra reisene i Afrika. Flere av bøkene hans ble oversatt til tysk.

De siste årene av sitt liv bodde han i Eidsvoll.

Litteratur[rediger | rediger kilde]