Nordavinden og sola

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Vinden forsøker å rive kappa av vandringsmannen.» Illustrasjon av Milo Winter i en engelsk utgave av Esops fabler fra 1919.
«Sola klarer å lure kappa av mannen med varme og vennlighet.»

Nordavinden og sola, på norsk også kalt Vinden og solen og annet, er en fabel som er kjent fra Esops fabelsamling fra den greske antikken.

Fabelen[rediger | rediger kilde]

«Sola og vinden». Kobberstikk av Wenzel Hollar (1607–1677)

Fabelen foreligger i flere versjoner. Dette er en av de korteste:

Nordavinden og sola kranglet om hvem av dem som var sterkest. Da kom det en mann gående med en varm frakk på seg. De ble enige om at den som først kunne få mannen til å ta av seg frakken, skulle være sterkere enn den andre. Så blåste nordavinden alt han klarte, men jo mer han blåste, jo tettere trakk mannen frakken rundt seg, og til slutt ga nordavinden opp. Da skinte sola fram så godt og varmt, og med en gang tok mannen av seg frakken. Da måtte nordavinden innrømme at sola var den sterkeste av dem.

Moralen i fortellinga har blant annet blitt formulert slik: En kan vinne ved å kjempe med lempe.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ * Versjon oversatt av Mentz Schulerud og utgitt 1995

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]