Sørlandsk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Sørlandsk (eller sørlandsdialekt) er fellesbetegnelse for dialektene som snakkes i Agder. Helt vest i Agder har dialektene innslag av dialekter fra Sør-Rogaland, mens innslagene av østlandsk med påvirkning fra Vest-Telemark tiltar jo lengre øst man kommer. Mange av dialektene i Agder ble influert av dansk og nederlandsk i seilskutetida. Typisk for dialektene er deres mange «bløde/blaude konsonanter», skarre-r og a-endelser (hemmet – hemma, gaten – gada el. gata, , og så videre). De bløte konsonantene begynte trolig i Danmark på 1100-tallet og på 1300-tallet er det tydelig også i dialektene langs kysten av Agder og Rogaland. Overgangen til bløte konsonanter tok slutt på 1700-tallet og lånord som kom inn fra 1700-tallet av har ikke bløte konsonanter feks prute, prate, døyt og skøyte (fra hollandsk).[1]

Dialektene er forskjellige fra by til by langs kysten og i indre deler av Agder utenom i øvre Setesdal. Innenfor sørlandsk er det et vidt spekter av dialekter med særpreg som gir klare signaler om geografisk tilhørighet.

Innen pronomen er det mange lokale varianter på sørlandsk.

Pronomen[rediger | rediger kilde]

Bokmål Sørlandsk
jeg æ, æg, eg, e, je
meg mæ, mæg, me
du du
deg deg, dei, dè, dæ
han han, an
ham han, an, am, ham
hun hu, ho, o
henne hu, ho, henne, henner
det
vi vi, mi, me, åkke
dere dere, derr, darr, dykk, dykke, dykken, dåkke, dåkker
de di, dei
min/mi/mitt min, mi, mitt
din/di/ditt din, di, ditt
hans hans, hanses
hennes hennes, hoses, hennar
vår vår, våres, åkkar
deres (1) deres, dåkkar, dykkar
deres (2) deres, disses, deises, deira

Noen dialektord[rediger | rediger kilde]

  • a - avsted, ute
  • au – også, òg
  • aure – ørret
  • blaud - våt
  • blaudis - bløtkake
  • blege - sjøørret, Otra-laks
  • blød - bløt, mjuk
  • ede - spise
  • fua - baken, rompa
  • fus - først, ledende
  • himla – veldig
  • kjesk - god mat, godteri (noen mener uttrykket kun omfatter saltmat)
  • kjesken - lyst på kjesk (se over)
  • kompe - fylt raspeball
  • nøyler - nøkler
  • pøs - bøtte
  • sabla – veldig
  • smeige - klappe, stryke
  • smeigeda - godværsdag
  • snøss - miste hår, røyte
  • stem - dam med demning
  • ei ronse – ei huske, disse, føyse
  • - til
  • åglane - ankelene

Sørlandske dialekter[rediger | rediger kilde]

Eksempler på dialekter på Sørlandet:

Aust-Agder[rediger | rediger kilde]

Vest-Agder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norsk Tidende, nr 1, 2017, s.16

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

språkstubbDenne språkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.