Sørlandsk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sørlandsk (eller sørlandsdialekt) er fellesbetegnelse for dialektene som snakkes i Agder. Helt vest i Agder har dialektene innslag av dialekter fra Sør-Rogaland, mens innslagene av østlandsk med påvirkning fra Vest-Telemark tiltar jo lenger øst man kommer. Mange av dialektene i Agder ble påvirket av dansk og nederlandsk i seilskutetida. Typisk for dialektene er deres mange «bløde/blaude konsonanter», skarre-r og a-endelser (hemmet – hemma, gaten – gada el. gata,, og så videre). De bløte konsonantene begynte trolig i Danmark på 1100-tallet og på 1300-tallet er det tydelig også i dialektene langs kysten av Agder og Rogaland. Overgangen til bløte konsonanter tok slutt på 1700-tallet og lånord som kom inn fra 1700-tallet av har ikke bløte konsonanter feks prute, prate, døyt og skøyte (fra hollandsk).[1]

Dialektene er forskjellige fra by til by langs kysten og i indre deler av Agder utenom i øvre Setesdal. Innenfor sørlandsk er det et vidt spekter av dialekter med særpreg som gir klare signaler om geografisk tilhørighet.

Innen pronomen er det mange lokale varianter på sørlandsk.

Pronomen[rediger | rediger kilde]

Bokmål Sørlandsk
jeg æ, æg, eg, e, je
meg mæ, mæg, me
du du
deg deg, dei, dè, dæ, du
han han, an
ham han, an, am, ham
hun hu, ho, o
henne hu, ho, henne, henner
det
vi vi, mi, me, åkke
dere dere, derr, darr, dykk, dykke, dykken, dåkke, dåkker
de/dem di, dei
min/mi/mitt min, mi, mitt
din/di/ditt din, di, ditt
hans hans, hanses
hennes hennes, hoses, hennar
vår vår, våres, åkkar
deres (2. person) deres, dåkkar, dykkar,
deres (3. person) deres, disses, deises, deira, deiårs

Noen dialektord[rediger | rediger kilde]

  • a - avsted, ute
  • au – også, òg
  • aure – ørret
  • blaud - våt
  • blaudis - bløtkake
  • blege - sjøørret, Otra-laks
  • blød - bløt, mjuk
  • ede - spise
  • fua - baken, rompa
  • fus - først, ledende
  • himla – veldig
  • kjesk - god mat, godteri (noen mener uttrykket kun omfatter saltmat)
  • kjesken - lyst på kjesk (se over)
  • kompe - fylt raspeball
  • nøyler - nøkler
  • pøs - bøtte
  • sabla – veldig
  • smeige - klappe, stryke
  • smeigeda - godværsdag
  • snøss - miste hår, røyte
  • stem - dam med demning
  • ei ronse – ei huske, disse, føyse
  • - til
  • åglane - ankelene

Sørlandske dialekter[rediger | rediger kilde]

Eksempler på dialekter på Sørlandet:

Aust-Agder[rediger | rediger kilde]

Vest-Agder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norsk Tidende, nr 1, 2017, s.16

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]