Setesdalsbunad
Setesdalsbunaden er en bunad som fra gammelt av ble brukt i Bykle, Valle og Bygland, de tre øverste kommunene i Setesdal i Aust-Agder. Setesdal er et av de få områdene i landet der det har vært en ubrutt tradisjon fra folkedrakt til bunad. I dag er bunaden et festplagg, men det levde i 2006 fortsatt personer som har brukt drakten både til hverdag og fest.[1]
Historiske bilder[rediger | rediger kilde]
-
-
Bønder ved slipestein i Bykle på 1880-1890-tallet. -
«Paa Kirkefærd (Dragter fra Sætersdal)» -
«Bryllup fra Valle Sætersdalen» -
Kvinner og menn i setesdalsbunad 1940-42
,_1894.jpg)
.jpg)
Kvinnebunaden[rediger | rediger kilde]
Kvinnebunaden, også kjent som stakkane i Setesdal, består av ei hvit skjorte med blonder (kniplinger eller nupereller) på krage og ermer, to stakker i vadmel: en hvit understakk («kvitstakk») til daglig bruk og en svart overstakk som brukes når det er kaldt, og til fest- og kirkebruk. Til bunaden hører en stor og en mindre sølje, halsknapper og ermeknapper av sølv. Kvitstakken kan ha en sølvlås i linningen. Stakkan er utstyrt med to belter, hvert til sitt bruk: et vevet belte med sølvhekter til festbruk og et svart lærbelte med oval eller firkantet spenne som kan brukes både til hverdag og fest.
Hodeplagg hører til bunaden, og i motsetning til mange andre draktområder er hodeplagget likt for ugifte og gifte kvinner.[2] Hodeplagget er todelt; først knyttes et bånd som kalles typleband rundt hodet.[2] Utenpå knyttes et svart tørkle, som kan ha dekor av en trykt, flerfarget rosebord. Tørkleet skal være kantet med silkefrynser, som kalles befs.[2] Tidligere var det mange som brukte et hvitt tørkle utendørs om sommeren, og innendørs om vinteren.[2] Silketørklær har også vært brukt til fest.[2]
Bruder pyntes med et spesielt hodeplagg kalt brudelad, eller med brudekrone.
-
Setesdalsbunaden med svart overstakk som brukes til fest. -
Setesdalsbunaden med svart overstakk, baksiden av bunaden. -
Setesdalsbunaden med hvitt stakk som brukes i hverdagen, eller på sommertid. -
Setesdalsbunaden med detaljer. -
Setesdalsbunaden, bilde bakfra. -
Setesdalsbunaden, med belte. -
Setesdalsbunaden -
Setesdalsbunaden, detalj foran på stakkane.
Mannsbunaden[rediger | rediger kilde]
-
Herrebunad - forsiden -
Mannsbunaden, buksedetaljer
-
Mannsbunaden, forside -
Mannsbunaden, her vises tydelig hvorfor den kalles «skinnfu»
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Haugen, Bjørn Sverre Hol: «Kvinne- og mannsbunad fra Setesdal». I: Norsk bunadleksikon, b. 2, s. 162-169. (Oslo), Damm 2006, ISBN 8249607570
- Langerak, Mari: Prydsaum på kvinnebunaden i Setesdal, Bygland bygdekvinnelag, 1998, ISBN 8299469902
- Noss, Aagot: Stakkeklede i Setesdal: byklaren og valldølen, Instituttet for sammenlignende kulturforskning (Oslo), Novus 2008, ISBN 9788270994779
- Skeie, Birgit Skjevrak: Å kle seg fint og rett i bunad frå Setesdal, Bygland Mållag, Bunadsnemda, Setesdalstrykk 1998, ISBN 8299199085
- Valle bygdekvinnelag: Rette klede i Setesdal : frå vogge til grav, 1999, ISBN 8299525209
- Magasinet BUNAD ISSN 1503-9633:
- Kvinnebunaden: «Setesdalsbunaden - Estetikk ned til hver minste «holekrok»» i nr. 2-2005
- Hodeplagg for bruder: «Vrinsladet fra Setesdal» i nr. 2-2009
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Setesdalsbunad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
