Elisabeth Meyer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Elisabeth Meyer
Portrait of Elisabeth Meyer.jpg
Portrett av Elisabeth Meyer, 1924.
Født 15. november 1899
Tønsberg
Død 10. juni 1968 (68 år)
Utdannet ved Reimann School
Nasjonalitet Norge

Johanne Elisabeth Meyer (født 15. november 1899, død 1968)[1] var en norsk fotograf og journalist. Meyer er mest kjent for sitt fotojournalistiske arbeid under sine reiser gjennom Iran og India på 1920- og 1930-tallet. Hennes arbeider inkluderer noen av de første bildene av Mahatma Gandhi. Hun reiste på egen hånd rundt i Iran (Persia) omkring 1929, og kan ha vært den første vestlige kvinnen som besøkte Iran på denne måten.[2] Det var på den tiden totalforbud mot fotografering i Iran, hun ble arrestert flere ganger men slapp unna med advarsler. I Tyrkia og Irak fikk hun møte landets øverste ledere, og besøkte blant annet Kemal Atatürk og fikk se hans private soverom trukket i rosa silke.

I Irak intervjuet hun kong Faisal i «hans palé litt utenfor Bagdad». Meyer besøkte også Syria, Mexico og Alaska. I India fikk hun i 1933 hjelp av den unge Indira Nehru til å møte den fengslede Mahatma Gandhi, og Meyer skildret møtet slik: «Enhver annen ville sett latterlig ut i det kostymet, men overfor Gandhi forstummer alt som heter kritikk. Jeg har aldri vært begeistret for ham, men - jeg er totalt omvendt. Han er et av de mest sympatiske mennesker jeg har truffet, han er virkelig en stor mann.»[3][4]

Meyer var født Tønsberg i en velstående familie. Faren hennes ga henne et Kodak foldekamera som hun kunne ha med på sine reiser, og det ser ut til å ha blitt starten på hennes profesjonelle karriere. Hun ble medlem av Oslo kameraklubb i 1932, og reiste siden til Berlin i 1937 for studere fotografi ved Reimann School. Her var hun elev av Walter Peterhans og Otto Croy. Hun arbeidet som assistent for Joszef Pécsi i Budapest før hun vendte tilbake til Norge, hvor hun oppholdt seg under krigen. Meyer leverte stoff blant annet til National Geographic Magazine, Aftenposten og A-magasinet.[5]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • De små og store dyra våre i bilder og tekst 1949
  • En kvinnes ferd gjennem India 1933
  • En kvinnes ferd til Persia 1930 (Svensk utg. 1932)

Galleri[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ DIS Gravminner i Norge
  2. ^ Dag og Tid 1. november 2013
  3. ^ Dag og Tid 1. november 2013
  4. ^ A-Magasinet 20. september 2013.
  5. ^ A-Magasinet 20. september 2013.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]