Myrtigerflue
| Myrtigerflue | |||
|---|---|---|---|
 Hann av myrtigerflue Sericomyia silentis
| |||
| Nomenklatur | |||
| Sericomyia silentis (Harris, 1776) | |||
| Populærnavn | |||
| myrtigerflue[1] | |||
| Hører til | |||
| Eristalinae, blomsterfluer, Aschiza, fluer | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | Larver lever i ferskvann. Voksne fluer ved blomster i skog og eng. | ||
| Utbredelse: | Mellom- og Nord-Europa vanlig i Norge. | ||
Myrtigerflue (Sericomyia silentis) er en stor flue som tilhører familien blomsterfluene.
Den er blant de vanligste blomsterflueartene i Norge om sommeren. Den finnes over hele landet, men er mest vanlig i Sør-Norge.[1]
Utseende[rediger | rediger kilde]
Sericomyia silentis er en stor, lyst gul og svart, kraftig, vepselignende flue. Den er ca. 15-18 millimeter lang. Den ligner på en stikkveps. Men alle fluer skiller seg fra vepser på den korte antennen og fordi de bare har to vinger. Vepser har ganske mye lengre antenner og fire utviklede vinger.
Ansiktet er gult med en mørk svart midtlinje. På hodet er det to store, mørke fasettøyne. Hos hannene møtes øynene på toppen av hodet, mens det hos hunnene er en tynn pannestripe mellom fasettøynene. Antennens artista er «fjærformet».
Bakkroppen har mønster i gult og svart. Langs midten er det en svært smal mørkere midtlinje. Hvert av bakkroppsleddene er mørke i den bakerst halvdelen, samt at det er en smal mørk stripe i framkanten. I midtpartiet er bakkroppsleddene gule, disse gule stripene er smalest ved midtlinjen av bakkroppen og utvides mot ytterkanten. Det vil si at de blir bredere ut mot bakkroppssiden. Scutellum er svart, og skiller seg ikke fra brystets ryggside som er skinnenede blankt og svart. Brystets sider har noen gule felt like ved vingefestene. Beina er for det meste lyst gule og litt rødere ved kroppen (låret).
Levevis[rediger | rediger kilde]
Sericomyia silentis kan påtreffes i åpen skog og særlig på gress- og blomsterenger. Den besøker blomster eller sitter og soler seg på et blad.
Larvene lever i ferskvann og ligner larvene i slekten Eristalis. Alle fluer gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium mellom stadiet som larve og voksen.
Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]
Slekten Sericomyia omfatter bare fem norske arter.
- Fluer (Brachycera)
- Muscomorpha
- høyerestående fluer [Cyclorrhapha)
- Aschiza
- blomsterfluer (Syrphidae)
- slekt Sericomyia – fem arter i Norge.
- Sericomyia arctica Schirmer, 1913
- Sericomyia hispanica Peris Torres, 1962
- Sericomyia jakutica (Stackelberg, 1927)
- Sericomyia lappona (Linnaeus, 1758) – ganske vanlig.
- Sericomyia nigra Portschinsky, 1873
- myrtigerflue Sericomyia silentis (Harris, 1776) – den vanligste arten.
- slekt Sericomyia – fem arter i Norge.
- blomsterfluer (Syrphidae)
- Aschiza
- høyerestående fluer [Cyclorrhapha)
- Muscomorpha
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 14. juli 2020. Besøkt 14. juli 2020.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bartsch, Hans; Binkiewicz, Elizabeth; Nasibov, Erik; Nordin, Anna; Rådén, Anders & Östman Torbjörn. 2009. Tvåvingar: Blomflugor. Diptera: Syrphidae: Eristalinae, Microdontinae. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. CF. 478 sider. ISBN 978-91-88506-70-2
- Thompson, F.C. og Rotheray, G. 1998. Family Syrphidae. I: Papp, L. og Darvas, B. (red): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. 3: 81-139. Science Herald, Budapest.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) myrtigerflue i Encyclopedia of Life
- (en) myrtigerflue i Global Biodiversity Information Facility
- (no) myrtigerflue hos Artsdatabanken
- (sv) myrtigerflue hos Dyntaxa
- (en) myrtigerflue hos Fauna Europaea
- (en) myrtigerflue hos NCBI
- (en) Kategori:Sericomyia silentis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Sericomyia silentis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
