Sergej Kirov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sergej Kirov
Sergei Kirov.jpg
Født 27. mars 1886
Urzjum
Død 1. desember 1934
Leningrad
Begravet Kremlmurens nekropolis
Parti Sovjetunionens kommunistiske parti
Nasjonalitet Russland
Medlem av Politbyrået i Sovjetunionen
Utmerkelser Leninordenen, Røde fane-ordenen

Sergej Mironovitsj Kirov (født 15. marsjul./ 27. mars 1886greg. i Urzjum, død 1. desember 1934 i Leningrad) var en sovjetisk kommunistisk politiker. Kirov ble myrdet, og dette ble den direkte foranledningen til Moskvaprosessene.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Sergej Kirov kom fra en fattig familie. Han mistet tidlig begge sine foreldre, og ble oppdratt av sin bestemor og senere tatt hånd om på et hjem for foreldreløse barn. Etter å ha gjort en god eksamen fra realskolen, ble han i 1901 tatt inn på yrkesskolen i tatarbyen Kazan. Der ble han kjent med den revolusjonære ideologi.

Etter en god eksamen også fra yrkesskolen dro han i 1904 til Tomsk, der hans plan var å la seg immatrikulere ved statsuniversitetet der. Men dette ble det ingenting av.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Han gikk i stedet inn i det russiske arbeiderpartiet i 1904 og begynte med illegalt politisk arbeid, det er ikke klart om han tok avgjort parti for bolsjevikene mot mensjevikene før etter revolusjonen. I årene fram til den russiske revolusjonen var han i flere perioder arrestert for sitt politiske virke.

Etter revolusjonen deltok han i den russiske borgerkrigen. I 1921 ble han leder for kommunistpartiet i Aserbajdsjan, i 1926 ble han leder for partiets avdeling i Leningrad blant annet for å få orden på partiavdelingen der, og i 1930 ble han medlem av politbyrået. I denne perioden markerte Kirov seg som en sterk tilhenger av Stalin. Mange hevder at Kirov hadde begynt å markere uenighet med Stalins til tider brutale metoder utover på trettitallet, men dette er ikke dokumentert.

Myrdet[rediger | rediger kilde]

Kirov ble myrdet i 1934, og omstendighetene rundt mordet, som var den direkte foranledningen til Moskvaprosessene, har vært gjenstand for mye spekulasjon. Stalin mente det dreide seg om en trotskistisk konspirasjon. Kritikere av Stalin og Sovjetunionen mente motsatt at det var Stalin som sto bak fordi Kirov representerte en trussel mot makten hans, en teori som også er blitt støttet av Khrusjtsjov og Gorbatsjov. Denne teorien er imidlertid ikke blitt bekreftet etter åpningen av de sovjetiske arkivene, og den tidligere sovjetiske etterretningsagenten Pavel Sudoplatov mener det rett og slett dreide seg om et sjalusidrap som Stalin så sitt snitt til å utnytte til sin fordel. Stalin hadde neppe noe med mordet å gjøre.[1]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Åsmund Egge: Kirov-gåten. Mordet som utløste Stalins terror (2009)
  • Stalin och mordet på Kirov. Stockholm: Prisma. 1991. ISBN 91-518-2435-3. 
  • Origins of the Great Purges: the Soviet Communist Party Reconsidered, 1933–1938. Cambridge: Cambridge University Press. 1985. ISBN 0-521-25921-5. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nielsen, Jens Petter (2012): Døden løser alt. Nye perspektiver på Stalins terror. Oslo: Scandinavian Academic Press. ISBN 978-82-304-0094-4