Sentralasiatisk ovtcharka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sentralasiatisk ovtcharka
Sentralasiatisk gjeterhund, alabai, alabaj
Sentralasiatisk ovtcharka
Hundetypevakt- og vokterhunder, molosser
OpprinnelseRussland (Sentral-Asia)
Egenskapervokterhund, vakthund
Forventet livsløp7-9
Størrelsegigantstor (fra 40 kg)
Passer forerfarne
Anerkjennelser
FCIGr. 2 Sek. 2 (FCI #335)
AKCSjekk!
CKCSjekk!
KCSjekk!
UKCSjekk!
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Sentralasiatisk ovtcharka (FCI #335, Sredneasiatskaïa Ovtcharka) er en gigantstor vokterhund av molossertype som stammer fra de sentralasiatiske steppene, der typen har vært benyttet til å vokte husdyr og eiendeler gjennom århundrer. Typen er blant de eldste hundene man kjenner til, og den er tilpasset en nomadisk livsstil i åpent landskap. Russland regnes som hunderasens hjemland, men typen er bredt distribuert i deler av Sentral-Asia.

Typen er også lokalt kjent som aziat (Russland) alabai eller alabaj, kopek og volkodav (Turkmenistan), tobet (Kasakhstan), sage koochee (Afghanistan), og dakhtarma (Tadsjikistan), og selv om det eksisterer lokale forskjeller mellom dem, faller alle inn i gruppen av ovtcharkaer.[1]

Opprinnelse og alder[rediger | rediger kilde]

Alabai, Darbazan
Tispe med valper

Ovtcharka betyr gjeterhund, men sentralasiatisk ovtcharka er ikke en gjeterhund i vestlig forstand, men en urtypisk vokterhund. Typer har vært spesielt populær blant bønder som sliter med predasjon fra store rovpattedyr, spesielt ulv (Canis lupus). Den stammer fra området mellom steppene mellom Uralfjellene i Russland, Kaspihavet, Tyrkia og det vestre Kina i øst. Dette innbefatter områder i mange land.

Når og hvor typen oppsto vet man ikke, men den regnes som svært gammel. I sitt tradisjonelle miljø vil normalt bare et par utvalgte valper få leve opp fra hvert kull. Slik sikrer man at de beste valpene får nok tilgang på næringsrik melk fra mora, de første ukene etter valpingen. Kunnskapen om denne utvelgelsesprosessen går i arv fra far til sønn. Når valpene blir litt eldre blir de sluppet sammen med sauene, som de vokser opp sammen med. Samtidig kuperes ører og hale (forbudt i Norge og mange andre land). Kuperingen skjer av rent praktiske årsaker, da ører og hale er svært utsatte om hundene kommer i kamp med ulv. Valpene knytter nære bånd med sauene under oppveksten og vil vokte og beskytte disse siden i livet, om nødvendig med livet som innsats. I Asia blir denne hundetypen også benyttet som regulær kamphund av mange.

Utseende, anatomi og fysikk[rediger | rediger kilde]

Sentralasiatisk ovtcharka er en stor, massiv og meget kraftfull molosser av fjelltypen, og overraskende hurtig i forhold til størrelsen. Den finnes i to pelsvarianter; langhåret (7–8 cm) og middels langhåret (3–5 cm). Begge utvikler tett underull og tåler godt kulde ved tilvenning.

Tispene skal minst måle 60 cm i skulderhøyde og hannene minst 65 cm. I praksis er imidlertid typen ofte betydelig større. Rasen veier typisk 40–70 kg, men det finnes eksempler på hunder som har veid betydelig mer. Kupering av hale og ører forekommer i visse regioner, men er forbudt i mange europeiske land.

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Sentralasiatisk ovtcharka er en hundetype som har blitt alet fram som vokterhund gjennom århundrer, men den har også gode egenskaper som vakthund, kløvhund og trekkhund med mer. Egenskapene til denne hundetypen har blitt spesielt utviklet for pass av buskap i åpen landskap (stepper) der det ferdes store rovpattedyr, spesielt ulv, men også bjørn. Den er ikke en typisk familiehund, men den har slike sekundære egenskaper for de rette. Hunder som har vist aggressive tendens mot folk har tradisjonelt og systematisk blitt avlivet av nomadene, som ikke har benyttet slike hunder i avl. Gode familiehundegenskaper lar seg imidlertid vanskelig kombinere med gode vokterhundegenskaper.

Lynne og væremåte[rediger | rediger kilde]

Sentralasiatisk ovtcharka er en primitiv hund som bare passer for spesielt interesserte, med god erfaring. Den er stor og trenger godt med mosjon og en god del pelsstell, avhengig av typen. Den regnes som svært mistroisk ovenfor fremmede og kan være aggressiv om situasjonen mistolkes, også ovenfor fremmede barn. På grunn av sine sterke beskyttelseinstinkter, bør hunden være under nøye oppsyn i kontakt med fremmede barn. De samme instinktene gjør den dog til en svært dyktig vokterhund.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ C. Urbigkit and J. Urbigkit (2010) A Review: The Use of Livestock Protection Dogs in Association with Large Carnivores in the Rocky Mountains. Sheep & Goat Research Journal, Volume 25, 2010
  2. ^ «Sentralasiatisk Ovtcharka - stor hunderase fra Russland». 1. oktober 2014. Besøkt 24. desember 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]