Hopp til innhold

Schwabachartiklene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Schwalbachartiklene (Schwabacher Artikel) er noen av de eldste lutherske bekjennelsesskrifter.

Opprinnelig siktet begrepet på de artikler (punkter) som var blitt fastlagt av markgreve Georg von Brandenburg-Ansbach den 14. juni 1528 sammen med nürnbergere i Schwabach - Schwabacher Visitationsartikel. De fastla grunnlaget for inndørelsen av reformasjonen i hans land.

Senere gikk begrepet over til å gjelde de 17 artikler som utgjorde det felles bekjennesesgrunnlog for teologene i Ansbach og fra Wittenberg. Disse artikler var etter protestasjonen i Speyer oppstått etter påtrykk fra markgreve Georg von Brandenburg-Ansbach - hav ville styrke den lutherske riksstendenes alliansepolitikk med en felles bekjennelse mor keiser Karl V av Det tysk-romerske rike.

Artiklene ble skrevet sommeren 1529 av Philipp Melanchthon med medvirkning fra Martin Luther og sannsynligvis Justus Jonas. Ved et konvent i Schwabach fra 16. til 19. oktober 1529 i vertshuset Goldener Stern ved Schwabacher Marktplatz ble de fremlagt fra saksisk side for de overtyske byer som forbundsbetingelser.

Artiklene befattet seg med Treenighetslæren, Kristologien, arvesynden, rettferdiggjørelseslæren, sakramentslæren, ekklesiologien og eschatologien. Schwabachartiellene ble sammen med Torgauartiklene et grunnlag for Confessio Augustana.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Wolf-Dieter Hauschild (2005). Lehrbuch der Kirchen- und Dogmengeschichte. Band 2: Reformation und Neuzeit (3 utg.). Gütersloh: Chr. Kaiser. 
  • Johann Heinrich Schülin (1731). Fränckische Reformations-Geschichte, Die in sich halten, einen warhafften Bericht, von denen Onoltzbach- und Schwobachischen Religions-Articuln, biß auf die Zeit der Ubergebung der Augspurgischen Confession. Nürnberg: Wolfgang Moritz Endters Töchter und Julius Arnold Engelbrechts Witwe.