Scene

Scenen i War Memorial Opera House i San Francisco

Dionysos' teater i Athen, ofte regnet som den eldste greske scenen som fremdeles eksisterer

En scene er en opphøyd eller på annen måte synliggjort plass avsett for fremføring av for eksempel teater, musikk eller dans. Ordet «scene» kommer opprinnelig fra det greske ordet skēnḗ som betyr «telt» eller «bu».

En scene er også betegnelsen på et avsnitt i en dramatisk tekst eller et manus for et teater eller en film. Slike tekster er vanligvis delt inn i flere akter som igjen er delt inn i flere scener. En scene er gjerne kjennetegnet av at den foregår ett sted (slik at man slipper å «skifte scene») og/eller at den er «befolket» av de samme rollene, det vil si at ingen ankommer eller forlater scenen.

Dybdevirkning og skrå bredder

Da teatre og operahus begynte å bli utbredt i Europa på 1600-tallet begynte også ny teknologi å innta disse nybyggene. Den italienske arkitekten Sebastiano Serlio utformet en rekke prinsipper om perspektivtegning, og ut ifra disse teoriene begynte man å lage scenografi som skulle skape illusjoner på scenen. Scenografien forestilte gjerne lange passasjer som strakte seg bakover langs midten av scenen. Ved å bygge passasjene slik at den bakre enden var smalere og lavere enn den fremste, ga de en illusjon av å være lenger enn de egentlig var. Etter hvert oppdaget man at illusjonen ble enda mer overbevisende dersom forsvinningspunktet lå høyere enn scenegulvet egentlig var, og man begynte å bygge scenegulv som skrånet oppover, vekk fra publikum. Scenens helling lå vanligvis på et høyde-til-lengde-forhold på mellom 1 til 18 (5,56 %) og 1 til 48 (2,08 %). De engelske uttrykkene up-stage og down-stage («oppscene» og «nedscene») for henholdsvis bakerst og fremst på scenen henger fortsatt igjen fra denne tiden, fordi en skuespiller som befant seg lenger bak på scenen enn en annen også befant seg høyere i rommet. Slike hellende gulv ga også fordelen at publikum, som satt på et flatt gulv i motsetning til slik publikumstribuner ofte er i dag, bedre kunne se hva som foregikk på scenen. Ulempen var at det skrå gulvet ga skuespillerne unaturlige gangmønstre, og man begynte å bygge publikums seter i en skrå formasjon slik at scenen igjen kunne bli flat, som i det greske teateret.

Høyre og venstre

I og med at venstre og høyre del av scenen er forskjellig fra om man selv står på scenen eller om man ser på scenen fra publikum, er det vanlig å presisere fra hvilket ståsted man mener. På engelsk brukes ofte uttrykkene stage left og stage right («scene venstre» og «scene høyre») eller house left og house right («hus venstre» og «hus høyre») for å presisere. På fransk er det vanlig å bruke de mindre selvforklarende uttrykkene côté cour og côté jardin («borggårdssiden» og «hagesiden») som henger igjen fra Théâtre des Tuileries i Paris der borggården lå til venstre og hagen lå til høyre for scenen.

Proscenium

Proscenium, som kommer fra gresk med betydningen «førscene», er den fremste delen av scenen som ofte stikker ut i mellom sceneteppet og orkesteret. Proscenium kan også referere til den imaginære, vertikale flaten som strekker seg som en film over scenens åpning. Rundt denne åpningen er det vanlig med en dekorert bue som kalles en prosceniumsbue som rammer inn scenen og gir en «tittebokseffekt». Dekorerte prosceniumsbuer er vanlig å se i teatre og operasaler fra 1800- og første halvdel av 1900-tallet, særlig i bygg med historistisk og klassisistisk arkitektur, men har siden siste halvdel av det 20. århundre blitt mindre vanlig. En gullfarget prosceniumsbue kan sees på bildet til høyre. Proscenium skiller skuespillerne og publikummet fra hverandre med en «fjerde vegg» som publikum kan se igjennom. Denne imaginære veggen har gitt opphav til uttrykket «å bryte den fjerde veggen» som vil si at skuespillerne henvender seg til publikum, enten direkte eller indirekte, ofte for å skape en komisk eller dramatisk effekt.

Referanser

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.