Sarin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sarin
Kanin brukt som sikkerhetssjekk for å avdekke eventuelle lekasjer av saringass i produksjonsanlegget Rocky Mountain Arsenal i USA, 1970

Sarin regnes for en av verdens farligste nervegasser. Som kjemisk våpen er den av FN ansett for å være et masseødeleggelsesvåpen og forbudt gjennom flere konvensjoner, blant dem Kjemivåpenkonvensjonen. Ved romtemperatur er sarin en fargeløs, luktfri væske som lett fordamper. Som andre nervegasser angriper sarin nervesystemet.

Stoffet er et organofosfat, et stoff som benyttes i mange vanlige insektmidler. Sarin er en kraftig inhibitor av det biologiske stoffet acetylkolinesterase som tar opp nevrotransmitteren acetylkolin i synapsespalten mellom to nerveceller.[1] Ved å hemme acetylkolinesterase vil man få en opphopning av acetylkolin i synapsespalten, som vil gi en for kraftig parasympatisk reaksjon.

Symptomer[rediger | rediger kilde]

På grunn av den inhiberende virkningen på acetylkolinesterase, vil symptom ved inntak av sarin gjennom huden, munnen eller lungen tilsvarende bare 0,01 mg/kg kroppsvekt være blant annet rennende nese, brystsmerter (tranghetsfølelse), forsnevring av pupillene og åndenød. Offeret mister etter hvert kontrollen over alle kroppsfunksjoner. Fasen avsluttes med rykninger som til slutt leder til bevisstløshet, og offeret kveles som en konsekvens av krampaktige spasmer. Alt skjer som oftest bare i løpet av ett minutt. Personer som overlever, risikerer permanent nevrologisk skade.

Det sies at sarin er over 26 ganger mer dødelig enn cyanid.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Sarin er en av flere kjemiske stridsmidler som ble dumpet i Norskerenna i Skagerrak etter andre verdenskrig.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Om Sarin, fra Council on Foreign Relations (engelsk)