Sannergata (Oslo)
| Sannergata | |||
|---|---|---|---|
 Sannergata fra Sannerbrua og østover (2014). | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Sannergata (1–38c) | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Grünerløkka, Dælenenga | ||
| Bydel | Grünerløkka, Sagene | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
| Navngivning | 1866 | ||
| Navnebakgrunn | Sannergården | ||
| Tilstøtende | Waldemar Thranes gate, Markveien, Øvrefoss, Thorvald Meyers gate, Toftes gate, Valdresgata, Falsens gate, Romsdalsgata, Christies gate, Fagerheimgata, Dælenenggata | ||
|
| |||
 Sannergata 59°55′43″N 10°45′43″Ø | |||
Sannergata (1–29c, 2–38c)[1] er ei gate i Oslo. Den går gjennom strøkene Grünerløkka og Dælenenga, og er en del av hovedtrafikkåra fra Alexander Kiellands plass til Carl Berners plass og Sinsenkrysset.
Gata ble anlagt i 1866, og etter åpningen av Sannerbrua i 1917 utviklet det seg en trafikkert samferdselsåre mellom øst og vest i byen fra Dælenenggata over Sannergata og videre vestover på Waldemar Thranes gate.[2]
Gateløpet[rediger | rediger kilde]
Gata er en fortsettelse av Waldemar Thranes gate fra Sannerbrua over Akerselva. Den går til Fagerheimgata, like ved der denne krysser ring 2. Navnet er etter Sannergården som lå på sørsiden av Sannergata der Thorvald Meyers gate krysser nå. I området ved Sannergata er det for øvrig funnet ei grav fra ca. 2000 år før vår tidsregning, med både ei flintøks og ei stridsøks av stein. Sannergata har også en bussholdeplass som betjenes av busslinjene 21 (Aker Brygge – Helsfyr T) og 33 (Filipstad – Ellingsrudåsen T).
Fra elva til Toftes gate[rediger | rediger kilde]
På denne strekninga utgjør Sannergata grensa mellom bydelene Grünerløkka (på sørsida) og Sagene (på nordsida). På nordsida ligger først nedre del av parkområdet Mølleparken, deretter nr 2–4, som er et nybygg for NAV (opprinnelig Rikstrygdeverkets hovedkontor; ferdig 2002; arkitekter Anker & Hølaas og N1 Arkitekter). Deretter følger nr 6, som er en del av det nye bolig- og forretningskomplekset Ringnes Park på det tidligere bryggeriområdet.
På sørsida ligger nr 1b, Paulus sykehjem. Videre nr 3 og 5, som er et næringsbygg og et leilighetskompleks i funkisstil. Sistnevnte er tegnet av Sverre Aasland og Ulf Nyqvist i 1938. Så en del eldre leiegårder, blant annet Sagenes arbeiderboliger (Toftes gate 25).
Øst for Toftes gate[rediger | rediger kilde]
Resten av gata ligger begge sider i bydel Grünerløkka. Bebyggelsen varierer mellom klassiske leiegårder fra slutten av 1800-tallet og nyere bygg. Nr 12 er Salemkirken fra 1983; arkitekt Odd Kjellhov (arkitektfirma Jarle Berg). Her lå tidligere et forsamlingshus med samme navn fra 1918. På tomta til nr 14 var det brakker for tyske soldater under andre verdenskrig. Disse blei stående til 1970-tallet. Nå er det her et større parkeringshus blant annet for Valdresgata borettslag, som ligger på nordsida.
Nr 32 er en del av boligkomplekset Sannerterrassen, 155 kommunale leiligheter som blei bygd på 1930-tallet. Anlegget blei solgt til private investorer i 2006.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (S)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 7. november 2015.
- ^ Hagen, Kai: På oppdagerferd i Oslo – små gløtt bak gateskiltene som ble til en lettere Kristiania-meny. A. Rosén A/S, Oslo, 1944. Side 60.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Knut Are Tvedt, red. (2000). «Sannergata». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 379. ISBN 82-573-0815-3.