Hopp til innhold

Sankt Clemens kirke (København)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kart over København som det kan ha sett ut omkring år 1500. Clemenskirken ses nederst til venstre, ikke langt fra Vesterport. Fra Nielsen, Oluf: Kjøbenhavns Historie og Beskrivelse I: Kjøbenhavn i Middelalderen, Kbh. 1877

Sankt Clemens var en kirke i det gamle København, oppkalt etter helgenen av samme navn og beliggende på tomten der Frederiksberggade 38 ligger i dag, der Strøget munner ut i Rådhuspladsen. På den nordlige delen av kirkens gravplass under nr 38 er det funnet og utgravd mer enn tusen graver. Kirkegården var i bruk fra 1000-tallet til reformasjonen i 1536.[1]

Sankt Clemens ble regnet som Københavns eldste kirke, men under utgravningene av tomten i 2008 ble det funnet spor av en enda eldre kirke, med litt annen plassering enn Sankt Clemens. I en av de eldste gravene der ble det funnet et skjelett gravlagt med et kobbersmykke, en kopi av en engelsk mynt som ikke skal ha vært i omløp etter 1070.[2]

Skriftlige kilder nevner kirken første gang i 1192, og kanskje ble den reist på initiativ av biskop Absalon som fikk byen i eie i 1160. Denne kirken ble bygd i munkestein, en type teglstein som kom til Danmark rundt 1150.[3] Utgravninger har vist at kirken var bygd av munkesten med kalkstein som dekorative bånd i murverket.[4] Da Frederiksberggade 25 ble revet i 1906, ble det funnet et fundament av granitt, stolper av eiketre, og stumper av munkestein beskrevet som «simpelt forarbeidet» av leire fra morene.[5]

Strøgets utløp mot Rådhuspladsen er et synlig minne om grensen for landsbyen Havn som senere ble Danmarks hovedstad. På 1100-tallet var Havn ikke stort større enn en fotballbane, med grensene markert av en hesteskoformet vollgrav fra dagens Rådhuspladsen til Nytorv. Diskoteket «Absalon» i Frederiksberggade som ble revet i 2007, var bygd på Sankt Clemens kirkegård; og da diskoteket fikk arbeid gjort i kjelleren, kom det for dagen skjeletter og kister i flere lag.[6]

Under gateløpet står stolpene etter byens antatt første stavkirke, den 13 meter lange første Sankt Clemens, utenfor det nåværende nr 25. Oppå der igjen ligger fundament fra den senere, 25 meter lange steinkirken som rakk helt til Frederiksberggade 36.[7] Utenfor Vesterport er det også funnet en kirkegård, og har det også ligget en kirke der, kan den ha vært enda eldre enn Sankt Clemens.[8]

I 1192 kalles Sankt Clemens «kirken i Havn», trolig fordi Havn ikke hadde andre kirker. Men en gang før 1201 godkjente biskop Absalon at Sankt Clemens sogn brukte tredjeparten av korntienden til å bygge nok en kirke, Vor Frue kirke, viet til jomfru Maria, der Sankt Clemens også var sognekirke for landsbyer som Valby, Solbjerg (i norddelen av den nåværende parken Frederiksberg have) og Nyby (utskilt av Solbjerg),[9] noe som forklarer hvorfor kirken ble bygd i utkanten av Havn - mange av kirkegjengerne hadde lang vei til og fra kirke. I nord førte et lite strede fra Vestergade til kirken. I 1419 var Sankt Clemens så forfallen at en bispeforsamling ga avlat til enhver som besøkte den eller donerte en gave. Ved reformasjonen 1534-36 ble Sankt Clemens nedlagt, og sognet delt mellom Vor Frue og Helligåndskirken. I en årrekke var Sankt Clemens steinbruddet der en hentet byggemateriale til Vor Frue; men i 1568 ble den trolig revet, for store deler av kirkegården ble utstykket og solgt samme året. Tilbake stod gatenavnene Lille og Store St. Clemensstræde; men etter bybrannen i 1728 forsvant også disse.[10]

Kirkegården

[rediger | rediger kilde]

I kjelleren under diskoteket «Absalon» - i nr 38 som ble revet i 2007 - stakk original murstein fra Sankt Clemens kirke ut av veggen over toalettene. Stedet ble regnet som «Københavns mest hjemsøkte», særlig merkbart i restauranten i 2. etasje der julepynten ble hengende året rundt. Noen ansatte nektet å gå opp dit uten følge, siden bestikk skal ha blitt flyttet av usynlige krefter, og lys slukket og tent uten medvirkning, selv om elektriker var tilkalt og ikke fant feil. Etasjen kjentes også kaldere, selv om varme normalt stiger opp.[11][12][13]

Til kirkegården er knyttet sagnet om St. Clemens' gravso som angivelig varslet død.[14]

Referanser

[rediger | rediger kilde]


Autoritetsdata