Samfunnsvitenskap og profeti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Samfunnsvitenskap og profeti (originaltittel The Poverty of Historicism, «Historisismens elendighet») er en av den østerriksk-britiske filosofen Karl R. Poppers mest sentrale bøker. Verket kom først ut som en artikkelserie i 1944/45,[1] og som bok hos forlaget Routledge (London) i 1957. Boka har blitt trykt opp en rekke ganger (1960 og 1961 med mindre rettelser) og er oversatt til 30 språk – til norsk av Bernt Vestre i 1971 (Gyldendal, Oslo).

Popper mynter i denne boka begrepet historisisme, som betegner troen på at den menneskelige historie følger nødvendige lover, og at det derfor er historiefagets oppgave å oppdage disse lovene og forutsi historia. Popper viser derimot at allmenngyldige historiske lover ikke fins (og ikke kan finnes). Totalitære regimer har dessuten ofte brukt historiske forutsigelser («profetier») som rettferdiggjørelse for sin politikk. Historisismen er dermed ikke bare feil, den fører også lett til totalitarisme.

Popper skisserer samtidig en alternativ vitenskapsteori for historie- og samfunnsvitenskapene, som er basert på hans kritiske rasjonalisme: I stedet for å lete etter absolutte lover, bør historikere prøve å forstå, forklare og interpretere historiske trender og begivenheter som unike hendelser (jf. idiografisk vitenskap). Forklaringen bør foregå i form av testbare hypoteser, som så kan sjekkes mot historiske kilder. Siden all vitenskap (inkludert naturvitenskap) forutsetter interpretasjon, kan ikke «objektiv historieskriving» være noe mål, men bør erstattes av en pluralisme av ulike beskrivelser fra ulike (og helst uttalte) perspektiv.

Bokens tittel[rediger | rediger kilde]

Originalutgavens tittel, «Historisismens elendighet» (The Poverty of Historicism), er en kritisk referanse til Marx’ «Filosofiens elendighet» (Misère de la philosophie), som i sin tur var en kritikk av Proudhons «Elendighetens filosofi» (Philosophie de la misère). Tittelen på den norske oversettelsen må ikke misforstås dithen at Popper bare beskylder samfunnsvitenskapelige strømninger for historisisme og profeti, han avdekker noen av de samme feilene i naturvitenskapene (eller, mer korrekt, i scientismen).

Se også[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^
    • K. Popper (1944). «The Poverty of Historicism, I». Economica. 11: 86–103. doi:10.2307/2549642. 
    • K. Popper (1944). «The Poverty of Historicism, II». Economica. 11: 119–137. doi:10.2307/2550285. 
    • K. Popper (1945). «The Poverty of Historicism, III». Economica. 12: 69–89. doi:10.2307/2549898. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]