Samfunnsøkonomisk overskudd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Det samfunnsøkonomiske overskuddet kan illustreres i et tilbuds- og etterspørselsdiagram som summen av produsent- (blått areal) og konsumentoverskuddet (rødt areal).

Samfunnsøkonomisk overskudd eller total velferd er i nyklassisk økonomi lik summen av produsent- og konsumentoverskuddet. Konsumentoverskuddet er forskjellen mellom konsumentenes samlede betalingsvilje for det de konsumerer av et gode, og det de faktisk betaler for godet; produsentoverskuddet er tilsvarende differansen mellom hva produsentene totalt får betalt for godene de produserer, og hva de hadde vært villig til å produsere godet for.[1]

Grad av samfunnsøkonomisk effektivitet brukes også som en betegnelse på samfunnsøkonomisk overskudd; full samfunnsøkonomisk effektivitet innebærer at det samfunnsøkonomiske overskuddet er maksimert. Ved full samfunnsøkonomisk effektivitet følgende tre betingelser er oppfylt:

  • Paretooptimal ressursallokering på produksjonssiden: En kan ikke omfordele innsatsfaktorene i produksjonen på en slik måte at det kan produseres mer av én vare uten at produksjonen synker av en annen vare.[2]
  • En kan ikke oppnå større behovstilfredsstillelse ved å endre sammensetningen i produksjonen.[2]
  • Paretooptimalitet på konsumentsiden: Det er ikke mulig å øke behovstilfredsstillelsen for én konsument uten at behovstilfredsstillelsen minker for en annen.[2]

Det samfunnsøkonomiske overskuddet vil være maksimert når grensekostnaden er lik grensenytten.[3] I et tilbuds- og etterspørselsdiagram for et marked med fullkommen konkurranse er grensenytten gitt ved etterspørselskurven, mens grensekostnaden er lik tilbudskurven. Den økonomiske likevekten i et slikt marked vil derfor være der grensenytten er lik grensekostnaden. Ergo vil det samfunnsøkonomiske overskuddet være maksimert i et marked i likevekt under fullkommen konkurranse.[1] Enhver inngripen i et slikt marked gjennom innføring av skatter, avgifter, subsidier eller tilsvarende vil gi tap av samfunnsøkonomisk overskudd. Under ufullkommen konkurranse, slik som monopolistisk konkurranse, vil derimot markedslikevekten ikke maksimere det samfunnsøkonomiske overskuddet, og inngripener i markedet (eksempelvis Pigou-skatter eller oppløsning av monopol) vil potensielt kunne øke eller maksimere overskuddet.

Samfunnsøkonomisk overskudd er et sentralt begrep i forbindelse med kostnad-nytte-analyse av et (offentlig) tiltak, for eksempel et veiprosjekt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b McConnell, Brue og Flynn (2009), s. 197.
  2. ^ a b c «Gjeldende rett». NOU 2012: 7: Mer effektiv konkurranselov. Regjeringen.no. Besøkt 29. april 2017. 
  3. ^ McConnell, Brue og Flynn (2009), s. G-1.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • McConnell, Campbell R.; Brue, Stanley L.; Flynn, Sean M. (2009). Economics: Principles, Problems, and Policies (18. utgave). New York: McGraw-Hill. ISBN 9780697797537